Det heter «i hytt og vær» i betydningen «på måfå, helt på slump». Og vi (i hvert fall noen av oss) flirer godt av deltagerne i Paradise hotell der de snubler übercoole rundt på TV-skjermen. I hvert fall når det gjelder bruken av en god del ordtak og uttrykk. Resten av underholdningen er langt under pari (altså under normal, vanlig standard).

Jeg trodde i et lykkelig villfarelsens øyeblikk at vi ikke kunne se på Paradise hotell fordi vi har «smart-tv», men den gang ei. Innimellom sitter min bedre ¾ med husets 12-årige datter som aktiv side-kick og følger med. De om det, tenker jeg hver gang, og tar frem en bok. Men det er nå rart med det ... Blikket blir ubønnhørlig dratt opp fra boka, og med skrekkblandet fryd glir jeg inn i noen fascinerende fæle øyeblikk.

Men rett skal være rett. Deltagerne blir lurt litt av produsentene til å vasse ut den språklige hengemyra. Den øvrige hengemyra de vasser rundt i står de for selv, med god hjelp av castingen fra produsentene. For at dette er duste-tv, er ikke til å stikke under stol, og uten å gå noe nærmere inn på selve konseptet, er det nå likevel god underholdning når disse velsmurte og velfriserte representantene for fremtidens Norge sjonglerer med norske fraser, ordtak og uttrykk.

Men er det nå så enkelt? Er vi kanskje ikke litt urettferdige? Bare for noen setninger siden ville mange reagere på uttrykket «stikke under stol». Det heter da vitterlig «stikke under en stol»? Men, nei. Det gjør det altså ikke. I en diskusjon (les: krangel) med min bedre ¾ endte jeg opp med å skrive til selveste Per Egil Hegge som hadde sin faste språkspalte i Aftenposten 2004–2018. Heldigvis for meg (men ikke for husfreden) hadde jeg rett. Det heter altså «stikke under stol». Og betyr for øvrig at det «ikke er til å legge skjul på».

En bør vel ane ugler i mosen når det gjelder fremstillingen av deltagernes mentale kapasitet og tilstand. «Du må være tvilling», sa min gamle kollega Jan Magnus, «for ingen kan være så dum aleine». Ugler i mosen er for øvrig opprinnelig dansk og betyr at det er fare på ferde – «Ulver i myra». Eller «Nå er far på ferde», som Jan Magnus smilende sa da han leflet med ord og uttrykk.

Men alt er vel ikke så lett å verken vite eller huske? Det kan min bedre ¾ skrive under på. Når det gjelder meg, altså. Nå har vel ikke hun sagt det, men å ha «minne som en gullfisk» er noe de fleste ville kunne sagt om sin ekte mann (ord delingsfeil der?), i den tro at gullfisk har svært korte minner – vanligvis opptil noen få sekunder på det meste.

Men disse damene skal sannelig få et skudd for baugen (en advarsel – en kraftig og tydelig en). For en skal ikke skue hunden på hårene, og de ville garantert ikke sagt det om sitt livs ledestjerne hvis de visste at gullfisk faktisk kan trenes til å navigere i labyrinter. Og etter noen måneder kan gjenkjenne eieren.

Eller, kanskje er det det de mener. At vi menn etter en relativt kort tid er i stand til å utføre enkle oppgaver, og faktisk kjenne igjen vår egen eier (les: kona).

I så fall ville det kanskje vært å oppfatte som et kvantesprang? Mulig det, men det er feil å bruke ordet «kvantesprang» om et stort steg fremover i samme retning som en allerede beveger seg. Et kvantesprang er nemlig en av de minste bevegelsene som finnes. Les hva et kvantesprang egentlig er. Uttrykket handler altså ikke om et stort fysisk steg, men likevel en stor forandring.

Du kan med andre ord snakke om «kvantesprang» hvis det er snakk om store og relativt brå forandringer i en ny/annen retning, men ikke hvis det bare er snakk om et fysisk sprang («Fotballaget gjorde et kvantesprang på tabellen».) Kvantesprang er en stor og plutselig endring som skaper en helt ny situasjon. Så kanskje stemmer det hvis min bedre ¾ plutselig (mot alle odds) skulle si at jeg faktisk henger med i svingene når det gjelder familiens gjøren og laden (det en gjør og det en unnlater å gjøre).

Men skulle hun si at jeg «bokstavelig talt endelig henger med i svingene» etter et slikt kvantesprang, vil det nok bli feil. Bruker man «bokstavelig talt», må hun bruke det bokstavelig. Altså, man kan ikke si (eller være i stand til) at man «bokstavelig talt mistet hodet» hvis ingen har gjort akkurat det. Kuttet av deg hodet, altså.

Dagen etter i morgen beskrives som «overmorgen», ikke «overimorgen». Det heter ikke «forhåndsregel», men «forholdsregel». Et fotballag spiller mot et annet lag, men de taper ikke mot dem. De taper for. Du bør gå i følge med noen hjem, for ifølge mamma er det tryggere enn å gå alene.

Og man bretter selvfølgelig opp ermene. Ikke armene.

Det skulle tatt seg ut.