Min bedre ¾ fryser. Og så skal jeg øyeblikkelig ile til å si at det ikke har noe med strømpriskrisen å gjøre. For det er strømpriskrise vi har. Ikke strømkrise. Strøm er det nok av. Vi er bare mange om kraftbeinet siden vi i all vår storhet deler med resten av Europa. Strøm altså. Grønn vannkraft. Solidaritet kalles det visst, selv om mange skjeller og smeller på Acer og alt som jeg ikke skjønner noe av.

For å være ærlig skjønner ikke jeg heller hvorfor vi skal dele så mye at vi selv blir blakke som bankerotter alle mann når regningen kommer.

Selv med strømstøtte. Til og med nå, etter det har øst ned i hele høst og vannmagasinene er like fulle som engelskmenn på stranda i Syden, går prisene opp og ned som frokosten 1. nyttårsdag. Ikke er det så lett å forstå bensinprisen for tiden heller, men den leste jeg i hvert fall en forklaring på som jeg forsto: Kina står for 16 prosent av verdens forbruk av fossilt drivstoff, og siden Kina har koronastengt for tiden, blir det mer til overs. Til oss. Og da synker prisene. I motsetning til strømprisene som stiger i takt med vannmengden i magasinene våre.

Innimellom prøver jeg virkelig å forstå alt sammen. Men som Bjørn Eidsvåg sier: «Eg e bare ein mann, som gjør så godt han kan, men eg får det'kje te. Det e bare sånn det e».

Min bedre ¾ kunne lett skrevet under på det. Deler av det i hvert fall. Den biten om at «eg får det'kje te». Resten må jeg nok stå for selv. Uten særlig støtte. Det er jo mye jeg som mann ikke forstår, og øverst på lista troner kvinnen. Vi menn forstår ikke kvinner. De er fra en annen planet. Og det hjelper jo ikke alltid å spørre heller. For vi skal jo forstå av oss selv. Det kvinner ikke skjønner, er at det er et krav som i seg selv er naturstridig. Vi menn leser ikke mellom linjene. Vi liker klart språk og direkte tale.

Her må jeg ile til igjen, og si at klart språk og direkte tale ikke er det samme som skriking. Eller en stram rygg og nakke som svarer «ingenting» fra ansiktssiden når vi spør om det er noe galt. Psykologene snakker om «kjærlighetsspråk» og at det er viktig. Det er det sikkert. Hadde jeg bare skjønt hva det var. Damegreier...

Jeg skjønner når mitt livs lys fryser. Selv jeg skjønner at det å tulle seg inn i pledd er et tegn på det. Selv om jeg selv sitter i bare trusa og gisper i 28 grader på hytta med full fyr i peisen bare noen få meter unna. En skulle vel tro at en fikk anerkjennelse for slike øyeblikk i full harmoni, men nei. Da får jeg påpakning for at jeg sovner (besvimer) i sofaen, mens hun selv troner lykkelig i en kokong med bare hårtustene stikkende opp som toppen på en lekker tacolefse.

Samme er det her hjemme. Jeg kler meg gjerne sommerlig i shorts, mens min bedre ¾ sitter godt innpakket i minst ett teppe.

Men til og med jeg skjønner når det blir kaldt, og da snakker jeg om den isnende kulden som kryper mot meg når det er noe jeg ikke har forstått som jeg burde ha forstått. Rett skal være rett. Det er faktisk slik at menn tåler «fysisk kulde» bedre enn kvinner. Den andre kulden skjønner vi lite av, men merker jo når det er kjølig på den andre siden av ektesenga. Og da snakker jeg ikke om de iskalde tærne som på død og liv skal tines opp på oss menn.

Man skiller på indre kroppstemperatur (kjernetemperatur) og hudens temperatur. Mens den indre tempen er det velkjente ca. 37 grader, så er huden ikke mer enn 28–33 grader. Hvis huden var like varm som kjernetempen, ville vi mistet varme mye raskere. Vi menn har generelt lavere hudtemperatur enn kvinner, og tåler derfor lavere temperatur før vi fryser. Fett og muskler spiller også en rolle. Både fett og muskler isolerer – tenk bare på for eksempel seler med sitt tykke fettlag. Uten sammenligning for øvrig forklarer jo det en del, blant annet at min bedre ¾ fryser mer enn meg. Hun har ikke like mye kjøtt på kroppen som meg, takk Gud. Blod og blodtype har ingen påvirkning på hvorfor en fryser, og varm- eller kaldblodig brukes bare om dyr, for eksempel fisk.

Det er flere faktorer også som kan spille inn på hvorfor en fryser, for eksempel sykdom, kroppsstørrelse, jernmangel og dårlig blodsirkulasjon. Men på det jevne er det altså slik at kvinner fryser lettere enn menn, og tynne fryser mer enn …. eh, de med mer underhudsfett eller kjøtt. Eldre både fryser mer og blir varmere fordi reguleringsmekanismen svekkes med alderen.

Ingen krise med andre ord, men i disse strømpriskristider er det jo likevel en ekstra faktor når mannen lufter og fyrer for livet og kråka, mens 3/4-ene fryser.

Noe som på sin side igjen uvegerlig åpner opp for annen og en mer familiær strømkrise: «Informasjonsstrømkrisen.

Altså når strømmen av informasjon (stort sett enveis) ikke når fram fordi mottakeren (jeg) ikke forstår, eller i det hele tatt får med meg at det strømmes (leser mellom linjene). Enkelt kortet ned til det skjærende «Lukk vinduet, ser du ikke at jeg fryser». Med store bokstaver.

Og da blir det kjølig for far også, for den kulden som kommer strømmende da merker til og med jeg. Ikke er det strømstøtte å få heller.