Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Foto: Palla

Skaff deg en hobby!

Nerdene har en tendens til å finne hverandre hva hobbyer angår.

De av oss som har levd en stund husker kanskje reklamen på kino? Nå skal ikke jeg reklamere for «Hobby», men en hobby i livet bør alle ha.

«En hobby er en foretrukket aktivitet på fritiden som barn eller voksne engasjerer seg i, ofte nok til å kunne utvikle visse ferdigheter. Eksempler kan være strikking, fjellklatring og frimerkesamling (Store norske leksikon).

En hobby kan være så mangt, og det der er nå én måte å si det på.

Det fine med en hobby er at ingen andre kan eller skal bestemme hva det er. Det som er arbeid for noen kan være fritidsaktivitet for andre, det som interesserer naboen kan være knekkende likegyldig for deg, og det ville vært sørgelig trist hvis din bedre ½-del bestemte at hobbyen din var å hekle grytekluter, mens du egentlig ville hoppe i fallskjerm.

Det er faktisk forsket en del på dette med hobbyer. «For noen handler det om selvrealisering og læringsutbytte som kan gi mer verdighet i samfunnet enn de ellers ville hatt», sier sosiologen Pierre Bourdieu. For andre kan det være en flukt og trøst fra en traurig hverdag med ansvar og forpliktelser. «Dyp involvering, for eksempel i et bestemt univers av samleobjekter, framstår som et mer eller mindre bevisst ønske om å oppnå en grad av kontroll, selvbeskyttelse og eksistensiell trøst», hevdet sosiologen og filosofen Jean Baudrillard.

Hjelpe meg, tenker nå jeg. Kan en ikke engang få ha en hobby i fred uten at det skal være så komplisert? Jada, ja da – en kan helt sikkert snakke om virkelighetsflukt, verdighet, trøst og spenningssøken forankret i det innerste av våre mørke kroker som ikke får sin utløsning i hverdagens (åpenbare) grå, traurige og flate uendelighet. Men altså, kan en ikke bare drive med noe som en synes er gøy?

Ikke for det. Selv jeg skjønner at jeg er en kilde til mange morsomheter og hoderisting i alt jeg driver med, og jeg får da noen kommentarer som forteller meg at jeg er samtaleemne innimellom. Min (for noen, overdrevne) interesse for trening er sånn tålelig akseptert fordi helse og trening er noe mange er opptatt av. At jeg har utviklet et eget treningskonsept, Kjernekraft, er pussigere igjen. Det er å gå litt vel langt for de fleste. Og da jeg gikk «all in» med min nye hobby som er å lage piler og buer i sommer måtte jeg tåle mange rare og overbærende reaksjoner.

Men det kunne det ikke interessere meg mindre hva andre mener om det jeg driver med. Jeg lager ikke buer og utvikler et treningskonsept for andres skyld. Jeg gjør det fordi det gir meg noe. En real hobby er lommer av tid. Tid hvor jeg slapper av mens jeg samtidig gjør noe. Ja, selv når jeg svetter som verst på gymmet «slapper jeg av».

En instruktør sa til meg at «Hvis du koser deg når du trener, så trener du ikke hardt nok». Hun om det, tenker nå jeg. Noen koser seg på lange fjellturer med gnagsår og ryggverk som belønning. Jeg koser meg når jeg herjer på gymmet og utvikler nye øvelser. Jeg får så mye energi av det at min bedre ¾ er helt oppgitt.

For det er vel det som er poenget med en hobby. At den skal gi energi og bygge selvfølelse? Kaster man et raskt blikk på Maslows behovspyramide ser man at det øverste nivået i pyramiden handler om «behov for vekst og selvrealisering», ønsket om å få bruke evnene våre, leve ut drømmene våre og vise at vi klarer å nå de mål vi setter oss.

Og er det ikke interessant å tenke over hva du svarer når noen spør deg hva du driver med? Jeg svarer vel som alle andre hva jeg jobber med, det er det tryggeste og plasserer deg i det sosiale (og økonomiske) hierarkiet. Hobbyene kommer ikke inn her. Og det er egentlig litt pussig (synd), for en hobby er jo det du driver med som kanskje interesserer deg mest av alt (ja, etter kona da ... puh – holdt på å gå i fella der…). Men utpå kvelden sitter man gjerne med sine meningsfeller og diskuterer (krangler) om Manchester United og Liverpool. Nerdene har en tendens til å finne hverandre.

Jeg kjenner noen veldig få som har hobbyen sin som jobb, som får dyrke sin største interesse og lidenskap og tjene penger på det. De aller fleste av oss har det ikke slik, men hvor mange ganger har jeg ikke ønsket å drive mitt eget treningssenter side om side med et skikkelig buemakerverksted. En vakker dag blir det kanskje slik, men enn så lenge koser jeg meg med en trivelig og givende jobb og hobbyer som beriker livet på fritida (og en tålmodig bedre ¾).

Og jeg er ikke alene. En rask titt på hva mine venner driver med forteller at Håvard kjører vogntog og fotograferer, Tommy legger kabel og mekker, ingeniøren Gunnar spiller strategispill, pedagogen Gisle klatrer i fjell og på vegger, arkitekten Erling sykler og driver kampsport, samfunnsviteren samler på penner, skuespilleren Christoffer er sykkelgal, gartneren Øystein brygger øl og ingeniøren Geir Ove lager musikk. Bare for å nevne noen.

Og Preben, som har malt hus i snart 40 år, maler på fritida også.

Les flere innlegg av Kjell Moan her