Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget.  Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget.  Foto: Håvard Gohli

Hvis jentene bare hadde visst

Vi er jo duppeditt-nerder på ett eller annet, de fleste av oss.

En kompis sendte meg følgende melding her om dagen:

«Jeg solgte en vaskemaskin via FINN i dag. Avtalt pris var 1100,- men vedkommende kom med 1050,- i cash, og kunne ikke vippse, da det var for lite på konto. Og så lurte han på om jeg kunne skrive kvittering på 3200,- for kjæresten skulle betale halve vaskemaskinen. PS. Det ble 1050,- uten kvittering».

Frekkheten lenge leve, sier nå jeg. Men det får da være grenser. Hadde jeg visst hvem dette var, hadde jeg sannelig fortalt denne stakkars kjæresten hvilken lurendreier (idiot) hun var sammen med.

Det fikk meg til å tenke på alt vi gutta kjøper som vi overhodet ikke vil at kona skal få greie på. Vi er jo duppeditt-nerder på ett eller annet de fleste av oss, og som regel er det ikke billig heller.

Hjemme hos oss er dette umulig, for vi har felles økonomi og min bedre ¾ har full kontroll på alle bevegelser på kontoene våre. Skal jeg lure henne, må jeg betale med kontanter, men selv større kontantuttak vil jo bli «oppdaget», så jeg blir avslørt uansett. Ikke det at det er aktuelt heller, for all del, men det hender vel at man får lyst på noe som koster litt, og gjerne skulle ha litt «på kistebunn» som kona ikke visste om ...

Men det har ikke jeg, så mine økonomiske krumspring leses som en åpen bok av husets siviløkonom.

«Må du kjøpe alt det treningsutstyret»? Eller «Nå holder det med disse Biltema-kjøpene dine for en stund»

Men det er ikke så ofte (Jo, det er det. Anmerkning fra min bedre ¾). Og jeg kan fint leve med det fram til lottogevinsten fjerner alle økonomiske bekymringer.

Det fikk meg også til å tenke på en jeg kjenner som drev med modellfly og slikt. Han er totalt hekta og har modellfly og biler for en mindre formue. Han har laget egen bane bak huset for RC-biler og du finner ham enten der eller på verkstedet hvor han mekker på ting som går i stykker. For denne karen var det en gave fra oven da dronene gjorde sitt inntog, og han har vel spionert på de fleste naboene nå. Bare sånn for moro skyld – selvsagt.

Men uansett. Han har selvfølgelig innbilt kona at det ikke er en dyr hobby, og at det er bare billige greier han kjøper fra Kina. Bare tull naturlig vis. Alt han har er «high class» og kjempedyre greier.

Da jeg fortalte dette til min bedre ¾, så hun bare rart på meg, og kunne fortelle at hun kjente da mange jenter som holder på sånn. De har skapene fulle av sko og klær som er «kjøpt på salg»….

Men, altså. Sånn har han holdt på i årevis, og ikke skjønner jeg hvordan han får det til, så mye penger han bruker på dette. Men så ble han alvorlig syk, og liggende en lang stund. Han var så syk at både han og familien forberedte seg på å ta farvel, og på toppen av det hele var også økonomien etter hvert veldig dårlig og situasjonen var ikke god for familien.

Og huset var fullt av duppeditter. Som jeg vet kona ville selge for å få inn noen hardt tiltrengte kroner. Uten at hun sa noe til han om det.

Men så pass skjønte han jo.

Under ett av besøkene mine på sykehuset hadde han forsonet seg med skjebnen. Triste greier selvsagt, men det han var opptatt av var at kona ikke solgte alle duppedittene hans for det hun trodde de var verdt. Man kunne jo tro at det var fordi gevinsten ville bli liten, men det var jo fordi han, selv på «det siste», var livredd for å bli avslørt.

Heldigvis gikk det bra med mannen. Legene fikk endelig bukt med sykdommen og han kviknet til igjen. I dag er han igjen i full jobb, økonomien er på stell og han er igjen å finne på verkstedet med det han fremdeles innbiller kona er «bare noe billiggreier fra Kina».

Man kan vel si han slapp «billig unna».

Les flere innlegg av Kjell Moan her