MINNEORD: Andreas, min unike venn, gikk bort tirsdag. Jeg har kjent ham siden han var 14 år. Han var lettere funksjonshemmet med Williams syndrom, men det hindret ham ikke i å bli en god trommeslager i Sound of Happiness og en kjent personlighet i Kristiansand. Han kunne holde innlegg og taler som få andre og han jobbet samvittighetsfullt på Kostøl lampefabrikk.

Mange er vi som ble berørt av Andreas og glad i gutten og mannen. Som mange andre med Williams hadde han en hjertefeil, som jeg også var med på å følge opp og behandle i mange år. Jeg var Andreas sin Hofflege.

Men hjertefeilen ble i vår alvorlig. En stund kom han seg og i sommer ble han med Diana og jeg på båttur. Vi hadde en flott dag sammen med mor Anne opp og ned Blindleia. Men så fikk han nylig tilbakefall og på sykehuset i Kristiansand tirsdag kveld la Andreas stille ned trommestikkene sine for godt.

Jeg er en av mange som aldri vil glemme denne glade gutten. Og hans oppofrende foreldre, Anne og Finn.

Takk for at jeg fikk være din venn, Andreas.

Takk for at jeg fikk være din venn, Andreas! Du blir aldri glemt! Foto: Privat