Plopp, sier det og ring etter ring sprer seg utover. Nysgjerrigheten, mestringsgleden, og lykkefølelsen er også som ringer i vannet. Fra liten til stor, fra barnebarn til farfar, fra den lilles undring til den eldres gjenkjennelse – jo, dette er lykke.

Foto: Privat

Sommeren har vært lang, og gir seg liksom ikke ennå. Yr melder 23 plussgrader, og vi skal i barnebursdag. Eldste barnebarnet fyller fem. Hun vil selvsagt begeistres av pakker, leker, tøy og tegnesaker. Men mest av alt, som hun sier «sammen – alle sammen». Vel så viktig som været har stundene på hytta, i båten, på stranda og lekeparker vært. Stunder hvor vi med to gutter, en på to og en snart to, har fisket krabber, samlet stein, kongler og skjell, og så stått i timevis og kastet fra stranda, brygger, kaier og elvebredder. Plopp sier det, og ringene sprer seg raskt og spennende utover vannflaten. Arbeidet gir resultater.

Sånn er det også fra den ene til den andre. Fra en generasjon til den neste. Lykken for meg er ikke de umiddelbare, synlige, om enn flyktige fysiske ringer i vannet. Nei, lykken anes, oppleves og sprer seg fra opplevelsen av å ha ei trygg hånd å holde i og å driste seg ned i vannkanten til å kaste steinen, mange steiner, eller etter hvert få vasse litt på grunna, ta på seg armringer og tørre å dukke seg – «Se, jeg tar ordentlige svømmetak».

Lykken er å hente frem lukter, minner, stemmer og opplevelser fra langt tilbake. Stemmer, som ellers for lengst er forstummet, men som jeg fortsatt kan fremkalle og høre meg selv repetere, som ringer i vannet. «Jo da, du greier det, ikke så langt utover, pass deg for kanten, må ha på redningsvesten og så flink du er.»

Nei, sommeren vil liksom ikke gi slipp riktig ennå. Men snart skal vi overvintre på opplagret varme, UV stråler, D-Vitaminer og opplevelser. De beste er, som bursdags barnet sier det, «sammen – alle sammen». I dager det søndag, femårsdag, sol, varme og lykke. Alle sammen kommer. Oldemødre, mormor og morfar, farfar og farmor, onkler og tanter, fettere og kusiner og selvsagt mamma og pappa. Fra eldste på snart 95 til den yngste på snart to. Jo, lykken er som ringer i vannet.

Dette innlegget ble først publisert her

Les flere innlegg av John G. Bernander her