Tommel opp

Når vi mannfolk en sjelden gang trenger «fuktighetskrem», har vi det jo ikke selv.

Publisert:

Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Foto: Håvard Gohli

Brukergenerert innhold

  • Kjell Moan

Kommunikasjonen mellom «mann/kvinne» (eller det er vel helst omvendt) er ikke alltid så lett. Vi gutta har nok en litt «enklere» form, og er ikke alltid så poetiske (følsomme) som ønsket. Vi blir fort anklaget for å være litt knappe eller lite «nyansert» når vi innleder eller svarer på noe.

Vel, vi setter i hvert fall stort sett pris på …. litt forskjellige ting, og når det gjelder kommunikasjon, foretrekker vi menn en rask og konsis utveksling av beskjeder.

Men altså. Dette blir ikke satt tilstrekkelig pris på. Kvinnfolk får det til å virke som om det er galt at vi er effektive. Som om det er noe galt med «tommel opp» på en sms, Messenger eller andre medier. Det må jo være toppen å få en «tommel opp».

Det betyr «Ja, Ok, Enig, Go for it, Fortsett med ditt, Jeg elsker deg», osv.
Ikke no’ mer med det.
Ikke no’ mindre heller, forresten.
Og har vi først sagt det ... Ja, så gjelder det inntil neste beskjed kommer.

Og når vi prøver oss på ironi, så er det er «humor», og ikke mangel på selvinnsikt.

Yes?

Tommel opp.

Et par andre ting når jeg først er i gang.

Når vi en sjelden gang, mot formodning, trenger «fuktighetskrem», så har vi jo ikke det selv.

Da tar vi det vi finner og smører oss godt inn der det trengs.
Som regel tørre hender etter å ha skrudd eller snekret på noe viktig.
Eller at vi tvinges til det fordi vi har vært fem sekunder i sola i løpet av dagen.
At det «tilfeldigvis» er en krem til 1200 kroner, kan da ikke vi lastes for?
Ikke aner vi hva sånne greier koster, og den spenolflaska jeg kjøpte til kona da hun ba meg kjøpe fuktighetskrem til henne er søkk vekk ...
Grusomt irriterende, for det var en økonomiflaske på en liter til bare 28 kr.

Og så er det alle de tingene vi på død og liv skal gjøre sammen. Og beklager å måtte si det, men det er bare den første tiden man er sammen vi menn går på akkord med egne interesser. Det kan jo for så vidt være hyggelig sånn dann og vann, men vi er ikke spesielt interessert i en svanes død eller «Sagaen om The Kardashians».

Og vi beklager at vi i løpet de første tre månedene har ført dere ut i den villfarelsen at «Svenske Hollywoodfruer på «Glamcamp» i Australia» er en innertier.

Men sånne romantiske komedier er gull. For de vi jo se sammen.

Gjerne det, for da får vi en velfortjent power nap. Men det er jo ikke noe vits i kaste bort kvalitetstid sammen på sånne greier likevel, for de er paddesure når filmen er ferdig, selv om de fikk litt massasje i starten av filmen.

Og dosetet skal stå oppe, dopapiret skal henge på utsiden, Clint Eastwood og Meryl Streep i samme film er ikke oppskriften på en god film, kaffekoppen skal stå fordi jeg skal bruke den siden, fartsgrenser er veiledende, jeg parkerer hvor jeg vil, og vi leser ikke mellom linjene.

Og massasje fikk du i fjor.

PS! Ironi er som nevnt en torne- og farefull vei å bevege seg ut på, for når min kone så denne teksten, lurte hun på om jeg var sint på henne.
Det er jeg ikke.

Denne teksten gjelder selvsagt ikke henne.

Hun fikk ikke massasje i fjor.

Les flere innlegg av Kjell Moan her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Kjell Moan
  2. Blogg