Nå har altså det såkalte klovnefenomenet spredd seg til Norge. De registrerte hendelsene hittil har vært unge gutter som har kledd seg ut som klovner for å skremme. Tirsdag kveld måtte blant annet politiet i Salten, i Romsdal og på Romerike rykke ut etter meldinger om skremmende klovner. En mann forteller til VGat han kom kjørende ved en skole da han plutselig oppdaget en klovn. Klovnen stod først stille, så løp han mot dem med en slaggjenstand. Han kom veldig truende mot bilen, hvor to barn var passasjerer. Sjåføren varslet politiet som raskt fikk kontroll på en 14 år gammel gutt iført klovnemaske.

To unge gutter iført klovnemaske har skremt flere i Rønvik i Bodø tirsdag kveld. Foto: Politiet/NTB Scanpix.

Slike episoder kan få fatale konsekvenser om disse unge møter på noen som blir alvorlig redde og handler i nødverge eller treffer andre som vil sette en stopper for slik atferd. Det er viktig at foreldre snakker med barna sine om hendelsene. At dette ikke er en uskyldig lek som de må hive seg på, og at de må kontakte politiet og andre voksne om de ser noen som lusker rundt utkledd som klovner.

Ikke gå bort og prøve å stoppe dem selv. Vi kan ikke vite om det er ungdom som gjemmer seg bak disse maskene neste gang. Andre med langt mørkere hensikter kan utnytte situasjonen. Selv om de fleste antakelig gjør det på spøk, må det tas alvorlig. Det er overhodet ikke morsomt eller akseptabelt å spre frykt på denne måten. Bare tenk deg hvordan du selv hadde reagert om du så en person utkledd som en klovn stå i hagen din en mørk høstkveld.

Samtidig er det viktig at vi ikke hauser dette for mye opp. Ben Radford, forfatter av boka Bad Clowns, sier at klovnehendelser er mer vanlige under perioder der mange deler en felles frykt for noe og det kan relateres til det psykologiske fenomenet priming eller forhåndspåvirkning.

Små, ofte ubevisste inntrykk fra enkeltord, bilder, lukter, gester, handlinger og annet setter noen forventninger hos en person og påvirker hva personen husker etterpå. Slike underbevisste påvirkninger kan brukes i for eksempel reklame for å skape falske minner og passende assosiasjoner og dermed styre enkeltes handlemønster.

Styring av fokus for oppmerksomheten anvendes også aktivt i meditasjon og mindfulness (kilde: Wikipedia). Det at det stadig skrives om og rapporteres om klovner rundt om i verden, og at klovner er “onde”, kan altså bidra til hvor vi har fokuset og kan resultere i at vi ser ting som kanskje ikke er det vi tror. Om fenomenet gis mindre oppmerksomhet fremover vil det heller ikke lenger være så interessant og spennende for dem som synes dette er gøy.

Jeg har skrevet mer om klovner her.

Anette Moe (34) fra Øvrebø er tvillingmamma, jobber som sosionom, og har videreutdannelse innenfor human resources (HR). Hun debuterte som krimforfatter i 2009, og har utgitt tre kriminalromaner, Dødssynd, Skjebnens harde hånd og Tause ofre. Hun er opptatt av å synliggjøre mulige bakenforliggende årsaker til råskapen man møter i bøkene hennes. Hun blogger også på authoranettemoe.uiblogs.com.