Kommunikasjonsklima handler mye om måten vi ER på når vi formidler budskapet vi ønsker å formidle. Måten vi tar imot hverandre på for å bygge trygghet og tillit nok til å romme både det ubehagelige og det behagelige.

Det er ikke bare HVA vi sier, men HVORDAN vi sier det og hvem vi ER, som har betydning. Vi trenger trening i å bygge et kommunikasjonsklima der vi møter hverandre verdig. Det handler om å skape rommet med trygghet nok til å romme både feilbarlighet og storhet.

Når garden heves

Ikke få har fått ødelagt helger og ferier på grunn av måten de blir tatt imot av andre på. En stikkende eller sarkastisk kommentar fra kollega eller andre, glir inn i tankene og følelsene og lever videre som grubling som kan bli tappende og destruktivt. Da snakker jeg ikke om tilbakemeldinger eller kritikk gitt på gode måter, som vi må tåle. Jeg snakker om å kommunisere på måter som gjør andre små og utrygge.

Vi hever garden og beskytter oss i møte med giftig kommunikasjonsklima, det er klokt. Skal vi snu giftig kommunikasjonsklima til et godt klima, krever det at vi blir bevisst på hvordan vi kommuniserer og hvordan vi oppleves, om vi kanskje må trene på å møte andre mer verdig?

Samfunn blir skapt av mennesker, og skal vi skape gode samfunn må vi trene på kunsten å ta imot hverandre i all vår forskjellighet.

Med godt kommunikasjonsklima mener vi ikke et koselig klima, men et klima som er trygt nok til å romme ubehag, potensial, lekenhet, kreativitet og kritisk tenkning, kritisk føling og kritisk sansning. Vi tar beslutninger ut fra følelser og sanser, vel så mye som ut fra tenkning.

Å skjelne

Kritisk tenkning er evnen til å skjelne – analysere, vurdere og utvelge. For å danne seg en riktig oppfatning. Den kritiske tenkningen er alltid på jakt etter hva som skal bestå, leve, bygge og være verdig. For mennesker og samfunn. Den kritiske tenkningen ødelegger aldri det menneskelige, men knuser det som hindrer verdighet, likeverd og utfoldelse. Jeg tror vi med fordel kan utvide virkeligheten ved å utvide kritisk tenkning til å romme kritisk føling og kritisk sansing. Gjennom evnen til å skjelne det ekte fra det tilgjorte, fakta fra fake og det aktverdige fra det som bryter ned- med sanser, følelser og tanker.

Å skjelne. Det sunne fra det usunne. Det ekte fra det falske. Det sannferdige fra det løgnaktige. Å skjelne. Iverksetter sanser, følelser og tanker. For å finne det menneskelige og det aktverdige. For å skjelne sammen, trenger vi psykologisk trygghet.

Dette sitatet av Arne Næss kan gi oss noe å strekke oss mot:

«Jaså, mener du noe helt annet enn meg om denne saken? Det var da oppmuntrende.»

Uten tillit, intet godt møte. Men tillit kommer ikke av seg selv, men den kan bygges, kanskje gjennom noen av disse nøklene.

Ti nøkler til godt kommunikasjonsklima

Som bygger trygghet og tillit. Som rommer ubehag og behag. Feilbarlighet og potensial. Nøkler som fremmer verdien av å trene på hvordan vi tar imot hverandre.

1. Tren opp evnen til selvrefleksjon

2. Lev ut menneskesyn og verdier

3. Anerkjenn

4. Vis velvilje

5. Gi rom for å feile

6. Vær bevisst på at kroppene snakker

7. Sett livsfremmende grenser

8. Sett deg i den andres sted

9. Åpne for playfulness/lekenhet

10. Gjør andre store

Jeg tror disse punktene er viktige verdimarkører for å klare å bli mennesker som evner selvrefleksjon, løfter blikket til andres behov og bygger inkluderende fellesskap. Det ligger stor forandringskraft i å trene på hver av disse ti kvalitetene.

Litt mer om hver av dem:

1. Tren opp evne til selvrefleksjon

Handler om å evne å se seg selv utenfra og kjenne sine reaksjoner og klare å kanalisere det en ønsker på en god måte. Prøve å forstå andres intensjoner. Hvordan virker du på andre? Hvordan kommuniserer du? Hvordan lever du videre i andre? Det finnes kommentarer – og taushet – som tar nattesøvnen fra den andre. Det positive er – at dette går det an å ha en bevisstgjøringsprosess på – og trene på. Bli trygg i seg selv, skape trygghet for andre.

Du kan trene på å hvile i selvtillit og viten om egen verdi. Ikke stresse med å være flink og bygge selvtillit i møtene med andre. Selvrefleksjon hjelper deg å løfte blikket til andre. «Noen ganger skulle jeg ønske selvinnsikten hadde selvutløser.» Hva ligger i dine følelser og tanker og hva ligger hos den andre? Om du drevet av misunnelse, kritiserer en annen, er det noe annet enn å gi tilbakemelding fordi du vil han eller henne vel.

2. Menneskesyn og verdier

Hvilket syn har du på mennesket du skal møte? Møtet med den andre begynner før selve møtet. Vi er likeverdige, tross ulike roller. Om du overvurderer alle du skal møte, får de et rom å være til i og vokse i. Om du leter etter feil, kan det skape utrygghet. Å vurdere den andre er noe annet enn å se den andre. Mennesket er ikke maskin, og samfunnet er ingen fabrikk. Vi trenger samfunn som er som et veksthus rom rommer hele mennesker.

KOM til saken sier vi, og glemmer ofte at det er mennesker som kommer til saken med sine følelser, sanser og tanker.

VÆR verdiene i møtet med den andre. Åpenhet. For andre behov, intensjoner, deres storhet, potensial og deres feilbarlighet. Tillit: er bærebjelken. Bidrar du til å bygge tillit? Respekt. Se en gang til. Mennesket vil bli sett, ikke bare vurdert og analysert.

Med ett blikk

Senker du murene

Tusen andre blikk

Har laget

Eva Dønnestad

3. Anerkjennelse

Å anerkjenne handler både om å anerkjenne den andres emosjonelle opplevelse og ønsker – selv når de ordlegger seg famlete. Se etter intensjonen, hva er behovet bak denne samtalen? Anerkjenne den andres rettigheter og bidrag. Ta den andre på alvor.

Aksel Honneth snakker om tre typer anerkjennelse; en som handler om å få tilfredsstilt grunnleggende menneskelige behov. Å møte et annet menneskes behov, er anerkjennende. Anerkjennelse er da nært knyttet opp til å forstå den andres behov, og møte dette relasjonelt. Et eksempel er spedbarnet som får sine behov dekket av omsorgsgiver.

Den andre er anerkjennelse som subjekt i verden, med rettigheter som ikke kan krenkes uten at fellesskapet reagerer. Om en utsettes for en forbrytelse, for eksempel, så kan forbryteren dømmes og straffes. En rettslig anerkjennelse. Også gjennom lover og konvensjoner. Den siste handler om å kunne bidra til fellesskapet, og erfare at mitt bidrag har verdi. Sosial verdsetting.  I anerkjennelsen ligger en tro på den andres bidrag. Disse tre måtene å møte et annet menneske på, bidrar til livsvekst, en god følelse av seg selv.

4. Velvilje

Verdighet vennlighet og velvilje virker. Hva med å prøve å forstå før vi mener for mye? Det handler om å være trygg nok til å gjøre andre trygge gjennom å ta mennesker med det gode, ta det de uttrykker i beste mening og ikke bare lete etter feil.

Kom til saken, sier vi ofte – og glemmer at vi kommer til saken som HELE mennesker med følelser, sanser og tanker. Det er vanskelig å komme til saken som en sak.

5. Det er lov å feile

Mange kjenner på prestasjonspress og lever med høye skuldre. Vi leter oftere etter feil eller storheten i det andre er, formidler eller produserer. Kravene er store og fallhøyden er stor. Vi blir redde for å feile, også fordi det stikker dypt i oss at vi er redde for å falle utenfor flokken. Vi trenger å ta imot hverandre som feilbarlige, for ekte mennesker er feilbarlige. Om vi ikke gir rom til å feile, får vi heller aldri tak i det geniale.

LIVET skal leves ikke beherskes

Gi slipp slapp av slipp til

6. Kroppen snakker

Å bli bevisst på hvordan kroppsspråket ditt også kommuniserer med andre og at det kommuniserer – er viktig. Også når du tror du ikke kommuniserer, kommuniserer du. Taushet er også kommunikasjon. Kroppen snakker noen ganger høyere enn ordene. Smil og åpne blikk, kan åpne for større grad av autentisitet i møtet. Det du ikke sier, fortsetter å snakke i kroppen, ofte.

7. Livsfremmende grenser

Det finnes livsfremmende grenser og det finnes livshemmende grenser. Livsfremmende grenser tar vare på egen verdighet og selvfølelse i møte med giftig kommunikasjon og kultur. Om rammene hindrer menneskers opplevelse av situasjoner og deres forslag og innspill i å komme fram, er de livshemmende. Da kan vi måtte trene på setningen: «Du kan ikke snakke sånn til meg» Ikke la mennesker herse med deg. Livshemmende grenser er grenser som kan skape frykt, som hindrer god kommunikasjon og fri flyt av tillit, lekenhet og innspill.

8. Empatisk tilnærming

Løft blikket. Prøv å sette deg inn i den andres sted. Dette gjør ofte underverker i kommunikasjonen. «Det kunne ha vært meg.» kan før til åpnere kommunikasjonsklima.

9. Åpne for playfulness/lekenhet

I betydningen av tilstedeværelse – en tilstand i hjerne og kropp der vi glemmer tid og sted og sender sammenligningen på dør. Er til stede. Tør å vise oss som vi er. Humør. Motivasjon. Engasjement.

Mye dypt seriøst arbeid kan bli gjort med et smil om munnen. Lekenhet er dypt seriøst.

10. Gjør andre store

Devaluering er et ekstremt sterkt og dessverre mye brukt virkemiddel som ofte fester seg i noe dypt i oss, frykten for å bli avvist av flokken. Vi er sårbare og sterke hele gjengen, og skillet mellom dårlig og bra går ikke mellom mennesker, men i oss. Derfor trenger vi mennesker som ser etter gullet i oss og det vi forsøker å kommunisere. Alle mennesker er storhet og støv og vi blir beste versjon av oss selv i møtet med mennesker som tåler og ser begge deler.

Gå på potensialjakt, og du vil bli overrasket over hva mennesker bærer i seg av ressurser. Vi lever gjennom ordene vi gir hverandre også. Ord kan skape rom det er godt å være i som hele mennesker på godt og vondt. Vi må kanskje trene på kunsten å gjøre andre store – ikke små.

Overvurder dem du møter, da får de et rom å vokse i.