Måker, mink, platting og napp

Sommerferie er å gjøre noe annet. Og hva gjør vi nordmenn?

Publisert: Publisert:

Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Foto: Håvard Gohli

Brukergenerert innhold

  • Kjell Moan

Jo, vi bygger plattinger.

For her til lands er det hver mann sin platting. Vi bygger plattinger til den store gullmedalje. Har vi en gressflekk, blir det platting, og etter en stund utvider vi den slik at vi kan legge noen meter til hver vår drøm. En kompis ringte meg her forleden og formidlet stolt at det var mulig han ville falle ut av samtalen, for han var på vei til andre siden av den nye plattingen utenfor campingvogna.

Men sånn er vi vel fordi vi liker å stå trygt og støtt med begge beina plantet godt på ..... plattingen. Fritid og ferie = hytta for de fleste, og det igjen = prosjekter. På hytta skal vi bygge ett eller annet, og da er platting en relativt enkel utfordring for de fleste.

Vi nordmenn er unike sånn.

Men sommerferien byr heldigvis på mer enn bare plattingsbygging. Den vanlige morgenapokalypsen er erstattet med harmonisk sein frokost sånn i ni-halv-etttiden, og det er ingenting som haster. Herrigår’n har barna nå blitt så store at de slippes løs uten kobbel, og frigjør deilig egentid til mor og far som kan dyrke seg selv og egne ting.

Og det gjør vi. I fulle monn og lange drag. Nå når en slipper å halse rundt etter aktive unger, kan en finne fram fiskestanga og tusle en tur ned på brygga og se fram til noen timer med vederkvegelse og kontemplasjon fullstendig i takt og harmoni med naturen. 

Så der står man da, med sin nyervervede fritid i lomma, og håper på napp. Med litt flaks får en noe annet enn småtorsk en må hive uti igjen, og særlig makrellen er en artig krabat å slåss med. Men det beste er at det rusler gjerne noen forbi og slår av en prat. Gjerne noen i samme ærend som en selv, for de beste fiskeplassene er ikke så veldig hemmelige.

I tillegg til noen forbipasserende er livet i fjæra ganske så fascinerende. Fisk er det ikke så mye av, det har selen sørget for, men en og annen mink dukker nyfiken og sulten opp i rullesteinene. En skulle kanskje ikke tro det, men minken hører ikke naturlig hjemme her. Opprinnelig kommer den fra Nord-Amerika og ble innført av pelsdyrnæringen. Det skulle man ikke tro når man ser den lekne lille innvandreren som svinser hjemmevant og integrert ut og inn mellom tang- og fiskesenekvaster, mens den etter beste evne forsvarer n’te generasjons avkom mot de sultne måkene.

Måkene, ja. Skjærgårdens ryddegutt. Jomfruelig hvit og majestetisk svever den over vannene og passer på. Og driter ned kalesjer, bilvindu, barnevogner og nyvaskede hagemøbler. Svære beist som jakter på alt som kan puttes i munnen. Det være seg mink, småfisk, søppel fra båtene, avfallskonteinere eller det du er så dum at du ubevoktet lar liggende på en glødende grill. Griller med et innhold som tatt ut av Dantes inferno skremmer ikke en flyvende torpedo, et missil som spotter alt som kan svelges. Frekk og grådig som den verste avfallskvern. En gribb, opportunist, pest og plage.

Men den hører vel til den også. Akkurat som brennesle, brennmaneter, torner, og flaggermus i Kina.

Men måkene, akkurat som fiskene, får være i fred for meg og siden sommerferie er å gjøre noe annet, så kan jeg fiske så lenge jeg vil.

Etterpå kan jeg rusle opp på plattingen og se om jeg finner min bedre 3/4 ett eller annet sted. 

Finner jeg henne, kan det jo være jeg får napp der.

Les flere innlegg av Kjell Moan her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Kjell Moan