Nå må vi bare fortsette voksenopplæringen

Etter at de nødvendige innstramminger har blitt innført mot de selvsentrerte og andre blindgjengerne, kan vi bare håpe at festglade fyllebøtter og opportunistiske kirkesamfunn er brakt under kontroll.

Publisert:

Arendal-bosatte Kjell Moan (57) har skrevet dette innlegget. Foto: Palla

Brukergenerert innhold

  • Kjell Moan

Men det er noen lærepunkter for oss vanlige dødelige også. Påminnelser for noen. Ny læring for andre.

Håndhygiene for eksempel. Nå tror jeg jammen alle har lært at de må vaske hendene sine. Ikke bare etter dobesøk, men sånn jevnt over. Og jeg ser folk hoster inn i albuekroken mens de ser skyldbetinget rundt seg. Og alle er nøye med intimsonen.

Det siste får vi forresten håpe blir mer nyansert når alt normaliserer seg, for en klem er god å få innimellom.
Men vi er inne i en god steam og vi må bare holde det gående, for når folk flest faktisk lytter til fagfolk og møndi'heder gjelder det å kjøre på med voksenopplæringen. Vi må fortsette å blåse liv i den gode gamle folkeskikken.

For det er jo mye det handler om – folkeskikk.

Husker du den? Den vi brukte i gamle dager. Du vet, da man reiste seg på bussen for eldre folk, hadde respekt for lærer'n og Politiet, spiste middag sammen. Og oppdro barn.

Da vi hostet i albuekroken, vasket hendene når vi kom inn, etter dobesøk, og før mat. Vi spiste uten å slafse, snakket ikke med mat i munnen, sa god morgen, takk for i dag, god natt, og "kan" jeg få.

Jeg snakker om den tiden da vi leste bøker, besøkte hverandre, og telefonen var slik at du kunne kline på røret når du var forbanna. Det har liksom ikke samme effekt å trykke hardt på smartskjermen.

Og «Finger`n» var til for å klø seg eller peke med. Ikke noe annet.
I «gamle dager» gikk barna til skolen. Nå blir de kjørt. Og når de blir litt større, må du sette dem av i god avstand til skolen, for de vil for alt i verden ikke bli sett sammen med deg. I tillegg skal de ha lommepenger eller ukelønn.

Det er et relativt nytt fenomen, for før hjalp alle til hjemme, og fikk man noe, så var det lønn som fortjent etter et velfungerende prinsipp: Har man ikke gjort noe, så får man ikke noe.

Jeg gjorde noe hele tiden, og fikk mange lusinger for det, men akkurat det er en form for oppdragelse vi skal holde oss for gode til.
Men altså: Handler ikke folkeskikk i bunn og grunn om å være høflig, veloppdragen, vise passende oppførsel og ha gode manérer? Det er jo gode normer å leve etter.

Et det ikke et tegn på åndsfriskhet å være en omgjengelig, sosialt spiselig person? Holde døra oppe for folk, plukke opp søppel, hjelpe naboen, være oppmerksom på andre, rydde etter seg på fellesområdene på kontoret.

Og faktisk skjønne at en ikke skal klynge seg sammen selv om det er utendørs på Ego(n)?

Hvor vanskelig kan det være? Er vi blitt en nasjon av åndspygmeer som må oppleve en pandemi før vi skjønner at å vaske seg på hendene, hoste i albuekroken, og stå ordentlig i kø, faktisk handler om felles normer og god gammeldags folkeskikk?
La oss nå holde på de nye gamle vanene. Og så fortsetter vi den nasjonale dugnaden med å gå løs på blinklys, bruk av speil, fartsgrenser, rundkjøringer.

Og snakking på kino, de som står overalt i rulletrappa, høyrekjøring i skiløypa, hundebæsj, de som ikke kan stå bak stripa rundt bagasjebåndet på flyplasser, ord deling, svensker i kundesupporten på telefonen, og de som ikke henger opp ny dorull.

Og Neymar.

Les også av Kjell Moan:

– Å lytte er en kunst

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785