Det er sommer i Randesund, og vi har hatt besøk av barnebarn på hytta. Det ble første helga med skikkelig sol og varme. Mathilde (4,5) og jeg satte sniksnøre, og dagen etter dro jeg min første steinbit. En skikkelig rugg, som stirret olmt på meg da den brøt vannet, og dro seg opp mot 10–12 kilo på ei rusta fiskevekt.
Så ble gode råd dyre. Hvordan i all verden skulle beistet håndteres? Human avliving ble første utfordring. Den slo med halen, og nærmest freste mot meg med en tanngard et monster fra dinosauræraen verdig. Utallige er historiene vi har hørt om avrevne fingre, og skader på utsatte kroppsdeler i møte med steinbitens skarpe tenner og malende kjeve. Ikke hadde jeg noen hammer tilgjengelig, men med ei åre ble det til slutt et velrettet dunk mellom øynene, som fikk passivisert ruggen uten varige mén for fiskeren.
Med fangsten landet på brygga ble neste utfordring hvordan i all verden vi skulle få sløyet, flådd og partert denne fisken? Skinnet er så seigt at man under krigen brukte det til å lage fiskeskinnssko. Utstyret på hytta sto overhodet ikke til oppgaven vi hadde foran oss. Mathilde og jeg sjekket Google, Youtube og familie med erfaring. Det ble anbefalt å skru eller spikre hodet fast i brygga eller sjøbua, slaktekniv til partering, filetkniv og tang til å flå dyret, og vi innså at vi knapt hadde erfaring, kompetanse eller utstyr til jobben.
Løsningen ble som i brettspillet: ring en venn. Mathilde var helt enig, og vi slo nummeret til en god venn, ekspert, lidenskapelig serviceinnstilte og kundevennlige Reidar Fredriksen. Han visste råd. Vi fikk komme inn med fisken. En stolt farfar (63 1/2) og ei veldig spent jente (4 1/2), pakket fangsten behørig inn, satte seg i bilen, og fikk en pedagogisk stjerneopptreden av Reidar. Crash kurs i filetering, og selv om han nok har sett større fisk og hatt langt større utfordringer enn dette, følte vi at nettopp vår steinbit var noe helt spesielt.
Spenningen var forløst, Mathilde snakket resten av dagen på inn- og utpust om opplevelsen med fangst og håndtering. Vi kunne invitere et par venner til grillet steinbit, nypoteter og asparges i hytteveggen. Det er sol, varme, kjærlighet, vennskap og fiskelykke i Randesund.