Kunsten å legge sæ

Som det profesjonelle sofadyre kombinert med kronisk lakenskrekk æ æ, var det nok med ein viss uro kåna mottog min kveldsytring: «Æ tru æ gjenge å legge mæ».

Publisert:

Venndølen Ingvald R. Ingebretsen (48) har skrevet denne teksten. Den ble først publisert på hans egen blogg kranglefant.no. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Ingvald Røinås Ingebretsen

Det virka som ho kvakk litt, skulte hitt på mæ med et blikk som æ oppfatta som kritisk å granskans. Ho va nok temmeli øvebevist om at nå he det rabla heilt for an.

Æ va egentlig litt kry då æ svimla mæ opp trappa, nattstellet gjekk øu så greit atte. Men det va då æ kåm inn på såverommet, alt bjønte å sorre sæ. Alt detta konne vel ha vært onngått for et par vege sia, då æ knabba lyspæra i lampa på nattbordet te å bruge i ei ann lampe. Nå hadde æ rimelig god kontroll på detta tidspunket, satt mobilen te lading, gjekk rondt senga hitt te kånas nattbord å skudde a lyset. Strøyg forbi døra, lokka den å smalt a taklampa…begmørkt…søkkmørkt.

Herifrå gjorde æ et par valg som ikkje va så strategisk gode. Æ skolle nok bare ha tatt den kjappaste veien øve te senga, å hellår krælt mæ på plass, men neidå. Skråsikkår på at detta skolle æ klare så la æ ud på ei vandring rondt heile senga…æ «følte» å henne æ skolle gå…løghaue. Det gjekk oppsiktsvekkans greit, ronna rondt som om æ hadde syn som ein katt. oo

Foll a sjøltillit å litt kry øve å ikkje ha sparka borti verken kommode eller noe anna, så uden den minste bekymring satt æ kneet i der som æ trudde sengekanten va, ellår skolle ha vært, ette mine kalkulasjoner jaffal. Då kneet ikkje traff noe der som det skolle ha treft, så va jo øvebalansen et faktum, å panikken ligeså. Æ visste jo at senga va sånn tåli i den retinga detta bar, men bare litt lengre hitte. Så i et siste desperate forsøg så kasta æ mæ, spente litt ifrå med det einaste beinet som hadde kontakt med noe fast.

Med et rart å underlig dreiningsmoment å et friskt fråspark så gjeinte æ mæ sjøl igjennom nattemørket, kun får å lande på sengekantenen på armhulen. Det må jo ha sett ut som supermann (i onnåboksa) i stilen, begge armane rett ud, å med skru. Landa… senga responderte med å gje ein rekyl som gjorde at æ føyg hitt i nattbordet, reiv øve ende lampa, den uden pære. Så landa æ på gålvet, med lampe å ladekabel å et glass.

Så der sadd æ, lys vågen igjen, i onnårboksane, lettere skamslått å formærma. Lagenskrekken he i ettertid udvikla sæ te å bli allergi mot såverom!

Æ legge med et bilde a rennans vann, rennans vann ska visstnok hjelpe te med å få folk te å såve..he æ hørt.

Les flere innlegg av Ingvald R. Ingebretsen her

Foto: Ingvald R. Ingebretsen

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Ingvald R. Ingebretsen
  2. Vennesla
  3. Blogg