Det virka som ho kvakk litt, skulte hitt på mæ med et blikk som æ oppfatta som kritisk å granskans. Ho va nok temmeli øvebevist om at nå he det rabla heilt for an.
Æ va egentlig litt kry då æ svimla mæ opp trappa, nattstellet gjekk øu så greit atte. Men det va då æ kåm inn på såverommet, alt bjønte å sorre sæ. Alt detta konne vel ha vært onngått for et par vege sia, då æ knabba lyspæra i lampa på nattbordet te å bruge i ei ann lampe. Nå hadde æ rimelig god kontroll på detta tidspunket, satt mobilen te lading, gjekk rondt senga hitt te kånas nattbord å skudde a lyset. Strøyg forbi døra, lokka den å smalt a taklampa…begmørkt…søkkmørkt.
Herifrå gjorde æ et par valg som ikkje va så strategisk gode. Æ skolle nok bare ha tatt den kjappaste veien øve te senga, å hellår krælt mæ på plass, men neidå. Skråsikkår på at detta skolle æ klare så la æ ud på ei vandring rondt heile senga…æ «følte» å henne æ skolle gå…løghaue. Det gjekk oppsiktsvekkans greit, ronna rondt som om æ hadde syn som ein katt. oo
Foll a sjøltillit å litt kry øve å ikkje ha sparka borti verken kommode eller noe anna, så uden den minste bekymring satt æ kneet i der som æ trudde sengekanten va, ellår skolle ha vært, ette mine kalkulasjoner jaffal. Då kneet ikkje traff noe der som det skolle ha treft, så va jo øvebalansen et faktum, å panikken ligeså. Æ visste jo at senga va sånn tåli i den retinga detta bar, men bare litt lengre hitte. Så i et siste desperate forsøg så kasta æ mæ, spente litt ifrå med det einaste beinet som hadde kontakt med noe fast.
Med et rart å underlig dreiningsmoment å et friskt fråspark så gjeinte æ mæ sjøl igjennom nattemørket, kun får å lande på sengekantenen på armhulen. Det må jo ha sett ut som supermann (i onnåboksa) i stilen, begge armane rett ud, å med skru. Landa… senga responderte med å gje ein rekyl som gjorde at æ føyg hitt i nattbordet, reiv øve ende lampa, den uden pære. Så landa æ på gålvet, med lampe å ladekabel å et glass.
Så der sadd æ, lys vågen igjen, i onnårboksane, lettere skamslått å formærma. Lagenskrekken he i ettertid udvikla sæ te å bli allergi mot såverom!
Æ legge med et bilde a rennans vann, rennans vann ska visstnok hjelpe te med å få folk te å såve..he æ hørt.
Les flere innlegg av Ingvald R. Ingebretsen her
