Sladrenettsiden til TV2 avslørte forbløffende nyheter her om dagen. Ei jente jeg aldri har hørt om var i brudd med kjæresten (navnløs i overskriften). Dette dukket opp på Facebook fordi noen av mine «venner» harselerte med nyheten om de to. Jeg er jo en aktiv Facebook-kar, og siden jeg er som folk flest (nysgjerrig), så klikket jeg likegodt på lenken som kunne dele denne sjelsettende nyheten for meg.

Så. Altså. Artisten Sigrid fra Ålesund bekrefter at hun og kjæresten har gått hver til sitt. Jeg kan ikke si jeg vet hvem Sigrid er, men i at hav av «nye» kjendiser er det ikke lett å henge med i svingene. Alt var lettere før. Da hadde vi èn statskanal for radio og TV. Og det var her folk ble kjendiser. De kunne du lese om i de få ukebladene som fantes og var fulle av europeiske monarker, Marilyn Monroe, Elisabeth Taylor og andre feterte amerikanere.

Her hjemme på berget smilte Wenche Myhre og Kirsti Sparboe mot oss fra forsidene, og giftet seg med både den ene og andre.

Noe som uvegerlig var et resultat av brudd med noen andre igjen. Som også ble kjendiser. Fordi de var gift og skilt med Wenche og Kirsti. Mor leste ukeblader og vi andre bladde i de i skjul. Verden var enkel, og kjendis var et relativt nytt begrep. Etter hvert kom «Se og Hør» og utvidet horisonten. Elisabeth Taylor giftet seg forresten åtte ganger med syv forskjellige menn.

I dag er det hav av kanaler og medier som skaper kjendiser. Og vi «voksne» blåser hoderystende hånlig av dem alle. Men altså, nå skal det i rettferdighetens navn sies at nyheten om Sigrid ikke er verre nyheter enn da min generasjon fråtset i tilsvarende nyheter om Wenche Myhre. Wenche, som vi på beste dyneløftevis har hatt anledning til å følge i snart 100 år.

Så jeg leste jeg, «artikkelen» om Sigrid, til bunns. Og fant ut at jeg faktisk har hørt en av låtene til Sigrid. Låta «Sucker Punch» jo knallbra, så her er det bare jeg som ikke henger med i kjendissvingene. Eller, det vil si: Jeg bryr meg ikke. Jeg liker det jeg liker, og mine spillelister er fulle av musikk jeg ikke aner opphavet til.

Men på Facebook harseleres det med Sigrid.

Det vil si, nyheten om bruddet til Sigrid. Kommentarer som «Vet noen hvem dette er?»«Noen som kjenner dem?», og spydigheter som det tyter frem, og jeg blir både sur, skuffet og etter hvert temmelig forbanna.

For kommentarene kommer fra «Generasjon SG» (Snørrhovne Gæmlisser). Gæmlisser som hoverer seg selv til astronomiske høyder hvor luften er tynn. Så tynn at gæmlissene blir svimle av sin egen fortreffelighet. At dette er slarv og lite interessante nyheter, er nå så sin sak, men etter hvert som jeg ble mer og mer oppgitt over kommentarene fra «Generasjon SG» bet jeg meg merke i en kommentar fra en jeg heller ikke kjente navnet på. «Merker meg at de sarkastiske og nedlatende kommentarene stort sett kommer fra eldre mennesker. De som burde lært oss andre folkeskikk».

Befriende nok kom kommentaren omtrent akkurat da jeg hadde bygget opp nok harme til å hamre løs på tastaturet selv.

Herlig, tenkte jeg googlet fram at Wasim Zahid er en kar med en offentlig stemme (Å, han ja, han legen). En stemme jeg liker. Mye av det han uttaler seg om er sammenfallende med det jeg selv mener og står for. Eller det jeg selv mener jeg står for. Siden han er en mann med integritet og fornuftige meninger (altså sammenfallende med mine), er det fint å få et indisium på at jeg ikke er helt på jordet når jeg reagerer på Generasjon SG.

Mine to eldste barn sier jo at gæmlissene har overtatt Facebook for lenge siden. Og sånn er det kanskje. I hvert fall er kommentarfeltet under sladderen om Sigrid fra Ålesund preget av grått, eller intet, hår.

En ting er at det harseleres med selve «nyheten» om bruddet til popstjernen fra Ålesund. Det er nå så sin sak, og det er mange «nyheter» jeg selv finner parodisk uinteressante. Men jeg reagerer på tonen som brukes. Generasjon SG er så kvalmende selvgode, nedlatende og belærende. Og dermed hever Generasjon SG seg selv til høyder de slettes ikke har noe å gjøre i.

Generasjon SG er en gjeng blærer som pakker inn sin belærende nedlatenhet i et silkemykt, sarkastisk og hovent språk. Generasjon SG oppfører seg som snobbete gammeldagse imperialistiske engelskmenn. Det mangler bare «Daaakars liiten» (aner ikke hva det heter på engelsk, men det er sikkert enda mer nedlatende).

Sørgelig nok fremstår Generasjon SG som velutdannede akademikere fra «livets harde skole».

Og da mener jeg akademikere, for de formulerer seg aldeles utmerket. Generasjon SG er en gjeng gæmlisser som ennå ikke er blitt gamle nok til å skjønne at de ikke vet alt. Eller rett og slett for gamle til å skjønne det.

Nei, takke meg til. Jeg applauderer Wasim Zahid som avslutter kommentaren sin slik: «Og til alle som klager over at dette er uinteressante nyheter, hvorfor bruker dere tiden deres på å skrive her?»

Heia Wasim Zahid som tar voksenrollen overfor Generasjon SG.

Med innestemme, akkurat som de beste «barnehagetantene».