Fra guttedrøm til verdenspremiere

For 45 år siden ble gnisten i meg tent. Nå går kinodrømmen i oppfyllelse, og med den følger mitt barnslige og naive håp om at vi alle skal være venner.

I 1975 så kristiansanderen Frank Mosvold (55) Flåklypa Grand Prix på Fønix kino for første gang. Han ble så inspirert at han startet å lage dukkefilmer i foreldrenes kjeller. Nå har han realisert drømmen om å lage sin egen animerte spillefilm. Fredag 17. januar er det verdenspremiere på «Elleville Elfrid» på Kristiansand kino. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

Frank Mosvold
Publisert:

Da jeg var skipsmegler i New York, fortalte sjefen at mine to største egenskaper var empati og integritet. Jeg smilte og takket, men sannheten var at jeg ikke visste hva empati betydde. Dette var før internett, så jeg måtte slå opp i ordlista da jeg kom hjem. Der sto det at empati (fra gammelgresk, empatheia) var evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv. Plutselig følte jeg at sjefen ikke hadde gitt meg et kompliment, men hadde derimot vært sarkastisk.

Empati og integritet var ikke de to beste egenskapene å ha i det kyniske skipsmeglermiljøet på slutten av 80-tallet. Heldigvis ble empatien min store styrke da jeg begynte å lage film. Film handler først og fremst om følelser og evnen til å sette seg inn i andres liv. Det er nok en av de viktigste egenskapene for en regissør. Empati var noe jeg også begynte å utforske i filmene mine.

Når jeg nå fredag 17. januar skal ha verdenspremiere på min første spillefilm, Elleville Elfrid, her i Kristiansand, så er filmens tema nettopp empati. Filmen handler om lille Elleville Elfrid, som på hennes reise forstår hva medfølelse og empati er. Jeg håper selvfølgelig at filmen skal bli morsom, men bak alle de gøyale påfunnene ligger det en sårhet.

Frank Mosvold gleder seg til fredagens verdenspremie, som følges opp av førpremiere i Bergen 18. januar og festvisning på Colosseum i Oslo 19. januar. Foto: Jacob J. Buchard

De fleste av oss kjenner ensomhetsfrykten. Verden blir mer og mer polarisert. Lokale og nasjonale grensehindre vokser frem. Jeg tror noe av det viktigste vi kan lære barn i dag er empati og medmenneskelighet. Ja, jeg tror kanskje de voksne også kan få noe ut av filmen. Mitt barnslige og naive håp er at vi alle skal være venner. Filmens avslutningssang er «Takk for at du er min venn!». Det mener jeg. Jeg har selvfølgelig premierenerver før visningen, men håper at publikum og ikke minst kritikerne, viser litt empati for meg også.

Les mer om og av Frank Mosvold her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785