Har du hatt en leder eller en kollega som ikke tar hensyn til andre, som dolker medarbeidere i ryggen for å fremheve seg selv, som setter kolleger opp mot hverandre for å få gjennomslag for egne ønsker og som bruker smiger for å vinne folks tillit? De fleste av oss har nok møtt på mennesker som oppfører seg på denne måten. Det anslås at rundt én prosent av verdens befolkning lider av det som kalles antisosial personlighetsforstyrrelse eller psykopati.
Sjansen er derfor stor for at en i din omgangskrets, en venn, et familiemedlem eller en kollega, er en psykopat. Og det er de som står vedkommende nær som får føle på kroppen hva en slik diagnose innebærer. Psykopater finnes i alle samfunnslag, ikke minst finner man mange psykopater i høye stillinger i anerkjente firmaer verden over. Psykopatiske kvaliteter er nemlig ofte de samme kvalitetene som en god leder besitter: Karisma og sjarm. Mange av samfunnets mest innflytelsesrike personer mangler altså evnen til å føle empati med andre mennesker. Enkelte velger å ta opp kampen, men ofte er eneste løsning å flykte.
Psykopaten mangler ekte følelser, i hvert fall følelser for andre mennesker. Store medisinske leksikon beskriver psykopaten på følgende måte: “Personen er ikke i stand til å tilpasse seg et samliv med andre mennesker, oftest på grunn av manglende evne til å følge og respektere regler og normer og ta hensyn til andre menneskers integritet.”
Årets Medarbeider
Sist fredag var det premiere på den lokalproduserte mørke komedien “Årets Medarbeider”. Jeg var så heldig å få billetter til premieren i Kristiansand. Filmen handler om “psykopaten Sylvia Ingebrettsen (spilt av Lone Engbråten) som jobber ved forsikringsselskapet Die Wenche Forsikring, hvor hun bruker hverdagen på å manipulere sine kolleger og klienter. Kun tillitsvalgte Linda (spilt av Victoria Haugen Svendsen) ser Sylvia for den hun virkelig er. I Lindas mange forsøk på å avsløre Sylvia, ender hun selv alltid opp med å fremstå som en person som lider av antisosial personlighetsforstyrrelse. Klarer Sylvia å holde trådene eller vil Linda få sine kolleger til å forstå at de kun er marionettedukker i Sylvias spill? Og hvem blir årets medarbeider?” (filmweb.no).
Sporenstreks Film
Sporenstreks Film er et ungt filmselskap som har jobbet målrettet med sin første spillefilm. De har et budskap og en historie de ønsker å formidle om et svært alvorlig tema. Sporenstreks Film har både produsert, finansiert og distribuerer også filmen. Innehaveren, Thomas Steinsholm, står selv for manus, produsentansvar og regi (filmweb.no).
Historien treffer en nerve
Jeg likte filmen godt. Flere ganger lo jeg høyt og kjente på irritasjon og sinne overfor skuespilleren som spilte Sylvia (psykopaten), og på medarbeiderne og lederen som ikke så at de var en brikke i hennes mørke og egoistiske plan. Når en film evner å vekke følelser som sinne, irritasjon og latter, forstår man at historien har truffet en nerve hos publikum. Jeg tror det handler mye om at de fleste av oss har møtt mennesker som har vist denne type manipulerende atferd og at filmen virvler opp igjen følelsene vi kjente på da vi omgikk disse personene. Mennesker med psykopatiske trekk er ofte svært dyktige i spillet sitt og det tar ofte tid før man gjennomskuer hvordan de egentlig er og hva deres mål er. Flere arbeidstakere velger å si opp jobben sin fordi sjefen eller en kollega terroriserer og forsurer arbeidsmiljøet. Det er ofte nytteløst å ta opp kampen og eneste utvei blir da å slutte, akkurat som den ene kollegaen i filmen velger å gjøre.
Lovende start på en filmkarriere
Jeg synes denne filmen er en lovende start på en spennende karriere innenfor filmbransjen for produsent og regissør Thomas Steinsholm. Kvaliteten på lyd og bilde kunne med fordel vært mye bedre, men filmen er stort sett laget på eget budsjett så det setter naturlig nok begrensninger i forhold til filmutstyr. Ellers blir det en del overspilling på enkelte av karakterene, noe som nok er meningen i flere av scenene, men jeg synes likevel de lokale skuespillerne presterer bra. Overspillingen bidrar dessuten til flere positive latterkuler.
Mellom de ulike sceneskiftene går lerretet i svart. Lengde på disse små “pausene” varierer en del og oppleves som ødeleggende for historien. Ved første sceneskifte trodde jeg at det var en teknisk feil med filmfremviseren. Man mister litt flyten i historien når handlingen brytes opp på denne måten. Jeg er godt kjent på Eydehavn i Arendal der store deler av filmen er spilt inn og det var derfor ekstra gøy få reise dit gjennom lerretet. Kort oppsummert synes jeg det nyetablerte filmselskapet har gjort en strålende jobb. Det er så gøy å se at noen tør å satse og følge drømmene sine. Stå på videre! Jeg gleder meg til neste film.
Filmen fortsetter denne uka i Arendal, Grimstad, Mandal og Risør, så du har fortsatt mulighet for å få den med deg!
Anette Moe (34) fra Øvrebø er tvillingmamma, jobber som sosionom, og har videreutdannelse innenfor human resources (HR). Hun debuterte som krimforfatter i 2009, og har utgitt tre kriminalromaner, Dødssynd, Skjebnens harde hånd og Tause ofre. Hun er opptatt av å synliggjøre mulige bakenforliggende årsaker til råskapen man møter i bøkene hennes. Hun blogger også på anettemoe.no.