– Piece of cake. Om det er 50 mil, eller 100, spiller ingen rolle for meg, sier Per Kristian (75), sjåføren av de to. Han elsker nemlig å kjøre bil.

Det går unna når Dorthea Elise Ringen server middag til sultne festivaldeltakere under fellesarrangement i Badeland lørdag kveld. I løpet av en snau time var 1850 munner mettet.

Elsker det sosiale

Hverken han eller kona Dorthea Elise (76) er førstereis ved Sørlandets Musikkfestival, som ble arrangert i Dyreparken i helga. Men de er sannelig ikke sikre på om det er for sjette eller syvende gang. Uansett, de gleder seg like mye til hver gang.

– Det er så mange koselige mennesker her. Vi treffer mange gamle kjente. Og mange nye, stråler Dorthea Elise, som kom i matkomiteen i år, mens ektemannen var i transport. Slik det pleier å være for de langreiste frivillige.

Sørlandets Musikkfestival arrangeres annethvert år. Festivalen kan i år notere seg for ny rekord med 48 korps fra hele landet. Ekteparet Ringen har merket seg økningen i antall festivaldeltakere, men synes ikke det gjør noe med litt merarbeid.

– Fantastisk med så mange musikanter, sier Per Kristian Ringen, som måtte kjenne på festivalstemningen i parken innimellom alle kjøreoppdragene. Her rett før fellesnummeret i Kjuttaviga søndag.

Hjerte for korps

De har begge vært aktive i korpsbevegelsen hjemme i Odda. Koblingen til Sørlandet er datteren Sofie Elise Ringen som er en av dirigentene i Randesund skolemusikk, festivalarrangøren, der svigersønnen Per B. Qvarnstrøm er festivalgeneral. For noen år tilbake hadde de også barnebarn i korpset. Det var ekstra stas.

Randesund skolemusikk står som arrangør for Sørlandets Musikkfestival. Korpsets egne musikanter fikk anledning til å vise seg frem på minikonsert i Dyreparken i helga. Foran: Martine Pearson (nærmest), Maria Alsaker, Lisa Henriksen og Peter Alsaker. Sittende: Eline Rodt Steinsvåg. Bak: Johannes Ramsdalen og Magnus Ramsdalen.

– Jeg synes det er fantastisk artig. Tenk å få være med på noe som er så langsiktig for barn og unge. Det at de får et forhold til musikk, til samarbeid, får venner. Og at ingen sitter på reservebenken, alle er med. Det eneste jeg kunne ønske er at det var festival hvert år, sier den engasjerte Odda-damen, med et varmt hjerte for korps, selv etter en lang dag på kjølelageret.

Les også: