SØGNE, KRISTIANSAND: I over 40 år har Jostein Andreassen forsket, skrevet og publisert, det ene praktverket etter det andre. Torsdag kveld fikk han sin velfortjente heder for sitt banebrytende arbeid, da årboken til Søgne historielag ble presentert på en sammenkomst i Søgne gamle prestegård.

Det var i hjemlige omgivelser, hos sine egne, at ordfører Jan Oddvar Skisland kunne overrekke hedersmedaljen.

– Jeg fikk beskjed om å komme fordi noe skulle skje, sier Jostein Andreassen.

– Så ble jeg spurt hvor en slik overrekkelse kunne finne sted. Jeg mente dagens ramme ville passe godt i så måte, smiler han.

Henger høyt 

– Det ville passe perfekt når årboken til historielaget skulle lanseres. Det ville jo være midt i smørøyet, både at det ville finne sted på Prestegården, og blant kjente og kjære kolleger og venner, legger Andreassen til.

Bakgrunnen er at etter at kriteriene for å få Kongens fortjenstmedalje ble endret, kreves det ekstra mye å skulle få medaljen. Statuttene for tildeling av Kongens fortjenstmedalje ble i mars 2012 endret i tråd med samfunnsutviklingen.

foto
Foto: Ivar Eidsaa

Etter statuttene fra 2012 skal det ved vurderingen av kandidater legges avgjørende vekt på samfunnsnyttig innsats over lengre tid, inkludert frivillig arbeid og engasjement. Samtidig skulle det ikke lenger legges vekt på tjenestetid på 40 år eller mer.

Norgeshistorien måtte skrives om

Jostein Andreassen har så absolutt levd opp til de nye og strengere kriteriene, og han har bidradd med forskning og annen informasjon som har gjort at historien om Norge har måttet bli skrevet om - flere ganger!

For en 12-13 år siden fikk Andreassen besøk av gravemaskinførerne Per Nygård og Terje Tønnessen. Under gravearbeider i Søgne hadde de støtt på noe eldgammelt flere meter nede i bakken. Det så ut som et stykke vått gammelt tre. Det var så tungt, og Andreassen ante at her kunne det være aktuelt å få undersøkt det hele nærmere:

– Jeg mente det var et hvalskjelett. En bit ble sendt til C-14-datering i USA. Den konkluderte med at hvalbeinet var cirka 15.000 år gammelt. Opplysningene var svært oppsiktsvekkende. Tidligere hadde arkeologer konkludert med at isen hadde begynt å trekke seg nordover for 12-13.000 år siden. Funnet og dateringen viste at Søgne ble isfritt over 2.000 år tidligere enn det alle hadde regnet med.

Steinalderkvinnen Sol 

Og det er mer. Jostein Andreassen var også sentral da det under mudringsarbeid i Hummervika i Søgne ble funnet en hodeskalle. Hodeskallen til kvinnen som ble kalt Sol, viste at kraniet var 9600 år, med andre ord at det da hadde vært bosetning i Søgne så tidlig. Også det revolusjonerende nyheter.

I juli 1987 gjorde Jostein Andreassen en enda større oppdagelse. Det viste seg at Norge hadde større landareal enn først antatt! Under en svømmetur en sommerdag utenfor Skjernøy, stod han plutselig landfast, der det etter kartene skulle være dypt hav. Andreassen hadde funnet skjæret Pysen, som lå på 57°57′30,6″N 7°33′52″Ø. Pysen lå med andre ord 200 meter lenger mot syd enn det som var opplest og vedtatt! Pysen var Norges sydligste punkt, skulle det vise seg.

– Norges territorialfarvann måtte dermed utvides tilsvarende, mot Danmark og England, smiler Andreassen.

– Skulle så skje at det en gang blir funnet minerealforekomster som kan utvinnes, trenger jeg bare ti prosent i finnerlønn, ler han.

Likkledet i Torino 

Historisk interessert som han er, fant han å ville skrive en bok om det berømte likkledet i Torino da han oppdaget at det ikke fantes noe litteratur om likkledet på norsk. Med et ukuelig pågangsmot gikk Jostein Andreassen i gang. Boken ble ferdig, og opplaget på 25.000 eksemplarer ble solgt.

Så om ikke det var nok; boken vakte også oppsikt i utlandet. Boken ble oversatt til flere andre språk og utgitt i flere land.

For oss her lokalt og regionalt er nok Jostein Andreassen kjent for sine mange artikler og foredrag om stort og smått, se blant annet bibliografien som viser det han har gitt ut.

Alltid nysgjerrig

–Jeg har alltid vært nysgjerrig. Så når min far i sin tid sa det var noen hundre holmer og skjær i Søgne, så ville jeg finne ut om det stemte. Jeg gikk i gang med å telle, og kom til at det finnes 1.229 holmer og skjær i Søgne-skjærgården og ikke noen få hundre, sier han.

Han har også dokumentert at det i Søgne finnes planter og arter som ikke finnes noe annet sted i kongeriket.

Artikler og bøker er det blitt mange av, om Amandus Nielsen, om Vilhelm Krag, Bjørnstjerne Bjørnson, Nordahl Grieg og mange, mange flere.

– Jeg har lysten og energien til å holde på. Det er gøy, det er givende, og ikke minst spennende. For hvem er vi, hva som har formet oss, hvorfor ser verden ut slik den gjør, undrer Jostein Andreassen.

Nysgjerrigheten har ikke avtatt med årene. På spørsmål om han har flere prosjekter under utarbeidelse, svarer han:

– Akkurat nå i år er det blitt mye med og om Vilhelm Krag i forbindelse med Krag-jubileet, så når dette er unnagjort på en god måte, så kommer det mer, ja, det gjør det.