Har du hørt om Dunning-Kruger-effekten? Nei? Men du opplever det sannsynligvis hver dag likevel. I Store norske leksikon kan man lese at Dunning-Kruger-effekten er en form for tankefeil. En tankefeil som oppstår når folk med lite kunnskap eller lave ferdigheter på et område vurderer seg selv urealistisk positivt. Denne tankefeilen oppstår fordi kunnskapsløshet ledsages av en sviktende selvvurdering som gjør at folk oppfatter seg selv som dyktigere enn de er. Lav kompetanse ledsages altså av en sviktende ferdighet i å innse egen inkompetanse.

Særlig opplever man dette på sosiale medier hvor selvutnevnte gravejournalister og eksperter med åpenbar selvlært akademisk forskningsbakgrunn blomstrer om alt fra QAnon til skråsikre konspirasjonsteorier rundt vaksiner. Argumentene når gjerne astronomiske høyder som overgår enhver fantasi. Men man kan også finne mer ufarlige påstander for eksempel at Columbus var fra Hyen i Gloppen kommune. Han var til og med etter sigende i slekt med den rojale norsk-svenske Bonde-slekten. Og siden våpenskjoldet til Bonde-slekten er «helt lik» deler av våpenskjoldet il Columbus, så bla bla bla.

Overraskende mange av ekspertene er for øvrig velutdannede folk fra «livets skole» og er ofte å finne i kommentarfeltene med ublu kommentarer eller kvalifiserte meninger – de fleste i klasse med Andrea (23), som kranglet med Mads Hansen på Instagram om at FHI ikke er til å stole på når det gjelder coronavaksinen:

«Di filtrene på Snapchat i 2016 og 17 lenge før korona kom, med munnbind å ører, tror du det er helt tilfeldig? Er ikke det vettu».

Jo da, jeg bøyer meg i hatten, som Heidi Weng sa. Andrea (23) bekrefter om ikke annet Dunning-Kruger-effekten.

Det er når folks generelle kunnskapsløshet møter mer eller mindre kompliserte fenomener at ting går virkelig galt. I de tilfellene har jeg for min del har bestemt meg for å stole på vitenskapen, myndighetene og kvalifiserte fagfolk. Jeg har til gode å se et eneste argument som skulle få meg til noe annet. Jeg har også til gode å se «beviset» på at fotballspillere som dør på fotballbanen av hjertesvikt etter koronavaksinen har økt med 500 prosent, og jeg nekter å la Kari Angelique Jaquesson være annet enn trist underholdning med blant annet denne uttalelsen på Facebook: «Hadde de sluttet med all testing og latt folk være i fred hadde dette vært borte på én dag». Det sørgelige er likevel at hun har så mange følgere.

Men kan vi alltid stole på vitenskapen? Også forskere også tyr til juks, og i boka si, som heter nettopp «Juks», tar Erik Tunstad for seg forskningssvindler fra 1700-tallet og frem til i dag. Husker du for eksempel Jon Sudbø som i 2005/6 svindlet en hel verden gjennom det anerkjente tidsskriftet «The Lancet» til å tro at vanlige smertedempende medisiner som Ibux og Naproxen kunne redusere risikoen for munnhulekreft? Han ble heldigvis grundig avslørt og degradert. Vitenskapen har jo gjerne evnen til å korrigere seg selv siden juks som regel blir oppdaget før eller senere. Men hvorfor alt dette jukset? Juksemakerne må tjene noe på det, og det handler gjerne om prestisje, sier tidligere forsker og mannen bak en studie om juks, R. Grant Steen, til forskning.no.

For ikke å gå til grunne i spekulasjoner og alle forståsegpåere og veivisere som påstår seg sannferdig, så tror jeg for min del at vi skal følge Tunstad sine råd:

Husk at det er forskjell på sammenfall og sammenheng. Det er for eksempel ikke slik at en likhet i et våpenskjold, gjør Columbus norsk. Det er i det hele tatt ikke slik at du skal tro på alt du blir fortalt, så:

* Tenk grundig.

* Sjekk dine kilder! Hvem påstår dette? Hvorfor?

* Virker forklaringen god?

* Ikke lur verken deg selv eller andre. Vær oppmerksom på dine indre tendenser til å velge de forklaringer du selv liker best.

* Vær oppmerksom på de grep andre kan bruke for å lure deg. Stråmannsargumentasjon, brønnpissing og personangrep er blant metodene.

Her biter man seg selv fort i halen, fordi en «Dunning-Kruger-person» vil si at det er akkurat det han/hun gjør.

Men likevel, som Tunstad sier: – Selv om det finnes både god og dårlig vitenskap: Stol på vitenskapen.

Og jeg? Jeg stoler på møndihedane og gjør meg klar for dose tre. Uten å blunke.