Patricio Silva til minne

Det ble så mørkt midt i juli. Patricio tok sitt eget liv.

Publisert:

Mange kjente Patricio Silva (1962-2020) gjennom hans tidligere jobb ved Kvadraturen videregående skole og de siste årene gjennom jernbanekafeen i Kristiansand, Café Mestizo. Foto: Reidar Kollstad

Brukergenerert innhold

  • Lisbeth Reed, leder i Rødt Agder
  • Vivian Jacobsen, leder i Rødt Kristiansand

Vår gode venn og kamerat Patricio «Pato» Silva er død. Tilbake står hans kone og partner Cecilie Lønn, hans fire barn og familien ellers. Og mange gode venner og store nettverk der Patricio betydde mye for mange. Her i Kristiansand har mange blitt kjent med ham gjennom den tidligere jobben på Kvadraturen videregående skole og de siste årene gjennom Café Mestizo, ved jernbanestasjonen, som Cecilie og Patricio startet og dreiv sammen, og som de måtte melde konkurs tidligere i sommer, etter vanskelige koronamåneder.

Så mange og sammensatte følelser, så stort sjokk og dyp sorg. Dette er umulig å forstå. Pato var kjent for smil, for godt humør og vitser. Lun, tydelig tilstedeværelse, interesse og omtanke for hvordan folk hadde det. Mye kjærlighet. Men vi kunne også se andre ting, et mørkt dyp, i blikket hans. Alle mennesker, også de som har så mange gode sider som Patricio, er sammensatte. Ikke alt er like lett for de nærmeste å leve med. Og måten Patricio døde på gjør at mange har det veldig vanskelig nå.

Patricio kom fra Santiago i Chile. Fra unge år var han en samfunnsengasjert aktivist og sosialist. Vi vet at det var farlig og kostet dyrt under diktaturet. Vi kjenner ikke alt Patricio har hatt å bære på, men vi vet at han alltid beholdt sitt store engasjement for utviklingen i fødelandet og Latin-Amerika. Han beholdt sitt nettverk der i alle år etter at han kom til Norge på 1990-tallet. Han har bodd i Oslo og i Songdalen/Kristiansand, og har satt spor etter seg begge steder.

Café Mestizo var et sted for fellesskap og kultur. En ekte inkluderende møteplass som Kristiansand trengte. Cecilie, Pato og venner la ned stor og raus kjærlighet og et antall timeverk som er umulig å telle. Mestizo samlet mange grupper av mennesker. For den breie venstresida var den et kjærkomment felles hjem. Med Che Guevaras portrett på veggen, flagg fra Latin-Amerikas land og fra andre deler av verden side om side. Aviser og tidsskrifter, og en søyle der unge aktivister kunne skrive sine slagord. Opplysning om togtider fra høyttaler som brøyt inn i gode samtaler, politiske taler og musikk. Og framfor alt: Cecilies og Patricios hjemmelaget mat, inkludert de beste empanadas vi har smakt, til rimelige priser. Det var tungt da dørene måtte lukkes. For eierne. Og også for støttespillere og gjester.

Høsten 2019 brøyt det ut nye protester i Chile og andre søramerikanske land. Ungdommen gikk i spissen for en ny bølge av aktivisme mot økende forskjeller og fattigdom, privatisering av det meste, også tilgangen til vann. Ekstrem nyliberalisme. Det var fint å gå i solidaritetstog i Kristiansand sammen med Patricio og andre fra hans generasjon, og mange unge nordmenn med latinamerikansk bakgrunn. Godt å høre Patos appell på Torvet. Det var veldig lærerikt å få være med å arrangere et åpent møte om det som skjedde, på Mestizo. En av Patos gode kontakter deltok og svarte på spørsmål på videolink fra Chile. Et spirende nytt håp for Latin-Amerika. Så kom koronapandemien, og det ble tungt for en slik bevegelse å vokse.

Patricio var hele venstresidas og solidaritetsbevegelsenes mann. Han var også et aktivt og tydelig medlem av Rødt. Etter stiftelsen av det nye partiet i 2007 fant han ganske raskt veien til Rødt på grunn av vår analyse av samfunnet og internasjonale forhold, vår tro på aktivisme og vårt arbeid for et sosialistisk samfunn. Det betydde enormt mye for Rødt å få del i hans erfaring, kunnskap og nettverk.

I disse julidagene går våre tanker, vår kjærlighet og medfølelse til Cecilie og barna, til familien og de nærmeste vennene. Vi sørger med dere, og har dyp respekt for alle følelsene dere har nå, og for åpenheten og rausheten dere viser. Nå også. Vi sørger over tapet av en kjær venn og kamerat som det blir vanskelig å klare oss uten. Takk for et liv i solidarisk kamp. Fred over ditt minne.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Minneord