Jeg er selvfølgelig opptatt av hva slags inntrykk jeg etterlater meg. Jeg er opptatt av hvordan folk skal oppfatte meg. Men jeg er ikke opptatt av hva folk mener om meg som tok skilsmisse, og giftet meg med en norsk mann. Jeg er ikke opptatt av hva folk mener om meg som mor. Den kampen og det oppgjøret med den type sladder og trakassering har jeg tatt for flere år tilbake.

Men jeg er likevel opptatt av hvordan ryktespredning og sladder påvirker mennesket. Det er et fenomen som rammer mange. Det er nettopp på grunn av rykter og sladder folk kan utøve sterk sosial kontroll i ulike miljøer. Det er mange som ikke tørr å følge sin drøm og være tro mot seg selv, fordi de er redde for ryktesmedene. Men, hva er et rykte og hvem sprer rykter?

«Jeg husker ikke hvem det var som sa det»

Det som ofte kjennetegner et rykte er at ryktesmedene sørger for å fraskrive seg ansvaret for ryktet de setter ut om en person, familie eller gruppe. Eller et selskap eller organisasjon for den saks skyld. «Jeg har hørt i et selskap at», «Det er noen nære venner av familien hennes eller hans som har fortalt at…», «Alle vet jo at.» dette kan være en vanlig måte å starte en setning som skal sette ut et rykte. Den som sprer ryktet fraskriver seg ansvaret. Det spres som en epidemi, samtidig som kilden blir beskyttet.

Rykter og sladder

Uttrykket «alle sier det» sper ryktet med en antakelse om at det må være noe i det. Det er ikke uten grunn folk sier det de sier om han eller henne. Og uttrykket «ingen røyk uten ild» får sin legitimitet.

Forfatterne Johannessen, Olaisen og Olsen av boken Omdømme: Rykter, sladder og tøvprat sier at ryktet er den eneste røyken som kan tenne ild. Men det er vanskelig å få øye på at det var røyken som tente ilden. Røyk som tenner ild eksisterer ikke i folks forestillinger.

«Rykter kan være sanne og falske (usanne). De kan være positive og negative. De kan være plantet eller bare vokse frem gjennom ryktebørsen. Uansett så spres ryktet fra en hensikt, og ryktet har alltid en eller en annen funksjon for noen. Sladder er det drivstoffet som får ryktet til å spres. Et rykte har ingen kjent opphavsmann og er ikke verifisert som sant eller usant. Vi kan derfor ikke vite om den informasjonen ryktet bringer, stemmer med virkeligheten.» – Johannesen, Olaisen og Olsen; 2009

Ryktesmia – bygdedyrets fødested

Ryktesprederen ”hjernevasker” folk og dermed frarøver dem friheten til å ”iscenesette seg selv”. Det vil si de som sitter i ”ryktesmia” vil tenke og handle annerledes enn det de gjorde før de gikk inn i ryktesprederens felle. Det er i ryktesmia bygdedyret fødes. Ryktesprederen misbruker de andre, og dermed skader både enkeltindivider og arbeidsmiljøet. Det er kun den som tar et moralsk lederskap som klarer å komme ut av ryktesprederens klør.

For å stoppe ryktespredning og sladder, kan du selv ta en aktiv rolle ved å stille deg spørsmål om du er en ryktespreder, hvor ofte sitter du i ryktesmida og hvordan kan du endret det? Jeg tror det er mulig hvis vi er like tydelige som Sokrates.

Det kom en mann til Sokrates og sa:

“Jeg må fortelle deg noe om en av dine venner.”

Sokrates svarte:

“Jeg antar at du først har latt det gå gjennom de tre sikter.”

Mannen kjente ikke til de tre sikter så Sokrates sa:

“Det første er sannhetens sikt.

Er du sikker på at det du vil fortelle meg er sant?”

“Nei, sikker er jeg ikke”, sa mannen,

“For jeg har hørt det av andre”.

“Ja, men så har du vel siktet gjennom godhetens sikt?”, spurte Sokrates.

Mannen ristet på hodet.

“Nå, men det tredje siktet da! Har du spurt deg selv

om det du vil fortelle meg er til noe nytte?”

Da mannen skamfull bøyde hodet, sluttet Sokrates:

“Ja, men når det du vil fortelle om min venn verken er

sant, godt eller nyttig, så behold det for deg selv.”

Loveleen Rihel Brenna, født i India i 1967, kom til Kristiansand i 1973 og flyttet til Østlandet i 2004. Gift med Johnny Brenna og mor til tre barn. Hun er en etterspurt foredrags- og kursholder innenfor mangfoldsledelse, og en engasjert samfunnsdebattant. Hun har skrevet sju bøker, har en rekke verv, og har fått mange utmerkelser. Hun er daglig leder i Sema AS og drømmer om å få flere kvinner inn i topplederposisjoner.