OSLO: Over 70 kvadratmeter måler tegningen som treffer forbipasserende ved Oslo Sentralstasjon midt i øyeeplet. Og skal vi tro daglig leder Will Bradley ved Kunsthall Oslo, er det ikke bare dimensjonen som er imponerende:
— En utrolig spennende kunstner med en fantastisk kontroll over strekene og en enestående fantasi, er blant godordene som strømmer ut av den blide britens munn.
To og et halvt år har gått siden Bradley hørte rykter om den litt pussige undergrunnsartisten som satt i en kjeller i Kristiansand og tegnet. Han tok toget ned til Sørlandet, dro helfrelst tilbake, og åpnet i januar 2011 dørene for det som ble et fullstendig overraskende nasjonalt gjennombrudd for TheMoen i Kunsthall Oslo.
Siden den gang har karrieren til den selvlærte Terje Moen (46) gått i hurtigtogsfart, og Norges største jernbanestasjon blir fram til 31. mars preget av surrealistiske scener som skildrer hovedstaden filtrert gjennom TheMoens hjerne og tilsatt eventyrlige aspekter.
Frisker opp
— Vi bruker 1,5 millioner kroner i året på temporær kunst som kan gi de reisende en opplevelse. Oslo S trenger elementer som frisker opp hverdagen, sier direktør for strategi og samfunnskontakt i Rom Eiendom, Signe Horn, til Fædrelandsvennen.
I påvente av en ny sentralbanestasjon, har Rom Eiendom i over ti år tilbudt kunst i ymse former til folk som ferdes i den gamle, og i fjor inngikk de et samarbeid med Kunsthall Oslo om å velge ut verk. Kunsthallen åpnet i september 2010 som en del av utviklingsprogrammet for det nye Bjørvika, og har formidling av norsk og internasjonal samtidskunst på programmet.Og nå sørger de for at TheMoen får stor – meget stor – oppmerksomhet i to hele måneder.
— Vi så med hvilken fascinerende suksess han har klart å fremstille Kristiansand i et nytt lys, og ba ham ta en titt på Oslo med dette samme blikket, forteller Will Bradley.
Oppdraget ble gitt sent i oktober, og tre uker senere forelå åtte Oslo-tegninger som Bradley og kurator Rachel Dagnell godkjente med begeistring. To av dem er forstørret opp til gigantiske fasadeutsmykninger, et henger nede i en undergang og et annet står i monter som "Månedens bilde" ved inngangen til Østbanehallen. I tillegg er samtlige åtte omgjort til helt gratis postkort.
Grenseløs fantasi
— TheMoen har tekniske ferdigheter av en type som det ikke undervises i på kunstakademiene for tiden, mener Bradley.
— I tillegg har han en grenseløs fantasi med en ustoppelig strøm av ideer. Jeg har selv undervist kunststudenter, og ofte sett elever sitte i månedsvis uten å komme opp med en eneste idé. Det er åpenbart ikke tilfelle for Terje, sier han.
— Samtidig som han synes han å ha en sterk visjon av en annen verden, er han på mange måter en norsk landskapskunstner. Han skildrer både det psykologiske og det realistiske landskapet, og de kjente spenningene mellom by og land, tro og vantro. Men han gjør det på en helt unik måte, uten selv å gjøre noe poeng av det. Det er bare rett og slett til stede i kunsten hans, sier Bradley.
TheMoen har aldri vært i nærheten av et kunstakademi, men har alltid tegnet, og begynte i rockeband som 14-åring. Etter en noe rufsete periode på 90-tallet, var han fram til for få år siden i hovedsak kjent i byens undergrunnsmiljø for sine tegninger sterkt inspirert av fantasylitteratur, tegnserier, rockemusikk og amerikansk popart.
Store navn
Men han har også på egen hånd sanket impulser fra kjente kunstnere, og de store navnene hentes gjerne fram når det snakkes om Terje Moen:
— Han bruker noen av de samme teknikkene som Salvador Dalí, sier Will Bradley, og viser til de mange, merkelige ansiktene som dukker opp i trær, hus, biler og båter bare man kikker godt nok etter. Andre har nevnt storheter som Nicolai Astrup og Theodor Kittelsen, og med i Oslo-serien er også et bilde med klare paralleller til Kittelsens "Trollet på Karl Johan". Men i TheMoens versjon er trollet et skummelt fantasyvesen.
Will Bradley sier det vanskelig å si hva utstillingen på Oslo S vil ha å si for TheMoens karriere:
— Dette er formodentlig det travleste stedet i Norge, og det største man kan oppnå i tilskuertall ved siden av tv. På den annen side vil mange betrakte det som noe rart som henger på en jernbanestasjon, og ikke alle vil forstå hva det er. I kunstverdenen er det autoriteten og ryktet til utstillingsstedet som teller, sier han.
Kunsthall Oslo er et ikke-kommersielt galleri, og Will Bradley er forbauset over at ikke et ordinært galleri har inkludert TheMoen i stallen:
— Jeg ville i alle fall ha snappet ham til meg, sier han, og er spent på kunstnerens fremtid:
— Hvem vet? Jeg håper noe stort vil skje, smiler Bradley.
Større i format enn de som nå henger på Oslo S, blir vel kunsten knapt. Men hva som blir skjebnen til de gigantiske verkene, er uvisst.
— Jeg spurte TheMoen om han ville ha dem selv, men det var han ikke interessert i, sier kurator Rachel Dragnel – og ser meget forundret ut.
- Flott å ta kunsten ut
Blant de mange som haster over Jernbanetorvet på vei til toget en iskald februardag, er det noen som gløtter opp på veggen og lar blikket henge. Hartvig Waage fra Haugesund er en av dem.
— Ganske fint, smiler han. - Det er flott at de tar kunsten ut i byrommet og bruker hele vegger. Mye bedre enn tagging!Sammen med sin kone Gro er han på vei hjem til Haugesund etter et opphold i hovedstaden, og på spørsmål om de kan se hva motivet forestiller, ser de seg rundt noen sekunder.
— Det er jo her, jo! I fri kunstnerisk utforming, fastslår Gro Waage.
— Kunst skal være slik at du fester deg ved den og undrer deg litt. Og det gjorde jeg faktisk, sier Hartvig Waage, og strener videre mot toget.
Ble litt overrasket selv
— Jeg visste ikke helt hvilken dimensjon bildene skulle ha, og det gikk ikke opp for meg hvor store de var før jeg så dem henge der. Men det er skikkelig gøy, sier TheMoen - som skapte originaltegningene i vanlig A2-format.
Da Will Bradley ringte i fjor høst og ba ham tegne noen Oslo-motiver, gikk han løs på oppgaven i kjent stil.
— Jeg jobbet på samme måte som når jeg lager Kristiansands-kalenderen, sier han, med henvisning til de 12 kalenderbladene med lett surrealistiske bymotiver som han i mange år har solgt på gater og puber før jul.
— Jeg tar utgangspunkt i fotografier, og hadde noen bilder jeg tok da jeg og Terje Dragseth var en tur i Oslo i fjor sommer, forteller han.
Deretter lot han fantasien forene krefter med tusjen, og byen fikk aspekter av helt ny karakter. Selv er han ganske fascinert av hovedstaden:— Oslo har fortsatt en storbyglans for meg, og det er alltid gøy å komme inn dit.
At ufattelig mange mennesker får se bildene hans i vinter, tenker TheMoen mye på nå.
— De reisende er jo én ting, men det er også veldig mange vanlige Oslo-folk som vil legge merke til TheMoen-signaturen. Det er jo kjempereklame, fastslår han.
Etter noen måneders landflyktighet i Lillesand, er TheMoen nå tilbake i hjembyen der han har fått atelier i den gamle Quartbrakka på Odderøya.
— Det er veldig fint å bli en del av Odderøya-miljøet, sier han. På et beskjedent rom jobber han nå med malerier han håper skal bli med på en større utstilling han helst ikke vil si noe om ennå. Men en mindre utstilling er snart klar, og 8. mars viser han nye tegninger i det nystartede Arteriet på Lumber.