De som hadde krefter igjen etter noen heftige dager med lite søvn og mye drikke, brukte opp det siste av energi sammen Skrillex og hans lyd— og lysinferno.

Vanligvis står Sonny Moore, aka Skrillex, fra Los Angeles øverst på ønskelista til russen. Han har funnet seg en nisje der en hemningsløs blanding lyd og lys får blodet til å koke i unge kropper i sus og med rus. Her handler det om ”Scary Monsters and Nice Sprites”.

Skreller man bort det visuelle, er det ikke mye igjen av Skrillex. Bare en fabrikk som skaper maskinell lyd skapt og styrt av roboter. Men det selger.

Skrillex solgte ut to Oslo spektrum i november i fjor. Til sammen 10.000 solgte billetter. Det forteller sitt.

På den store sletta på Hove var det nok et sted mellom seks og sju tusen elleville publikummere med glødende øyne og ville dansetrinn.

Og ja da! Showet satt som det skulle i den mørke natta. Samtidig ble dette et slags endelig farvel med Hove som en rockefestival. Man må gjerne gi folket det de vil ha. Men Skrillex har ikke så mye med musikk å gjøre.