KRISTIANSAND: Bjøro Håland fyller 70 år søndag. Dette sier venner og kjente om jubilanten:
Rolf Løvland, artist: Jeg vil gratulere Bjøro med jubileet. Han betyr mye for Sørlandet og han betyr mye for norsk countrymusikk. Jeg har hatt gleden av å jobbe med Bjøro og det har vært inspirerende for meg. Han er en sjeldent god sanger med stilsikkerhet og med stor personlighet. Han har en av de fineste mannstemmene jeg vet om og når det kommer til diksjon er han uovertruffen. Det er vakkert å høre på for en produsent. Han kjennetegnes like mye av styrke som av ydmykhet. Jeg kjenner ingen som er så respektfull overfor andre og samtidig med så mye egen verdighet. Jeg håper Bjøro fortsetter lenge ennå.
Vidar Lønn-Arnesen, tidligere programleder: Bjøro har vært et trivelig bekjentskap helt siden jeg traff ham på en countryfestival i Stavanger i 1970. Så sang han i programmet mitt "Landhandelen" på midten av 70-tallet, og siden det har vi gjort mange ting sammen. Jeg har lært ham å kjenne som en trivelig og klok venn i en tøff bransje. Han er blid og utadvendt og hyggelig med folk. Og jeg har sett ham på Høstfesten i USA — det var virkelig en fornøyelse å være flue på veggen der og se hvor mye de elsker ham. Spesielt damene, selvfølgelig.
Tønnes Seland, ordfører Audnedal: Jeg må si at vi er veldig stolte av Bjøro, og av å kunne si at han er fra Audnedal. Jeg er mektig imponert over at han alltid har tatt vare på røttene sine og bakgrunnen sin. Han er en verdensborger, men setter likevel pris på at han kommer fra enkle kår i bygde-Norge. Han er jordnær på alle måter, men bruser med fjærene på de rette arenaene. Han har fått legendestatus i sin sjanger, og det fins ikke noen med et minimum av innsikt i musikk, som ikke har en mening om Bjøro. Jeg vil gratulere så mye med de 70 og håper han holder på lenge enda.
Helene Bøksle, artist: Jeg møtte Bjøro for ti år siden, og ble utrolig fascinert av den gjennomførte stilen hans. I kofferten hadde han én svart hatt og én hvit, i fall det skulle dukke opp en anledning hvor den ene passet bedre enn den andre. Han signerte et bilde for meg, og skrev "Where do we go from here?" Så var han min coach under "Stjernekamp", og da signerte jeg en av platene mine til ham, og skrev "Where do we go from here?". Så får vi se når våre veier krysses igjen. Han er en utrolig god fyr, og den aller kuleste cowboyen jeg vet om.
Liv Håland, ektefelle: Bjøro er en veldig ryddig mann, ydmyk og forståelsesfull. Veldig tålmodig og raus. Han har taklet suksessen veldig bra, da han aldri har tatt noe som en selvfølge. Vi har vært sammen så lenge fordi vi har dyp kjærlighet, felles interesse i musikk, fordi jeg har stått ved hans side og alltid backer han. Å leve med Bjøro har vært og er et godt liv. Jeg begynte tidlig å jobbe med og for han. Det har bydd på utfordringer, da alle alltid ville ha en bit av han, men det har gått veldig greit fordi vi stoler på hverandre. I 1980 ville hele verden ha han. Han fikk et tilbud som få ville takket nei til. Han valgte dette bort for å være med familien, det står det veldig respekt av.
Steffen Jakobsen, artist: Bjøro er en flink fyr, det er ikke uten grunn at han har kommet så langt. Jeg har en bror som er veldig begeistret, så jeg har hørt en del gjennom ham. Det han har gjort er minneverdig. Det er ikke mange som har gjort det bedre i den sjangeren i Norge, og i tillegg har han gjort det bra i utlandet. Jeg må få si gratulerer med dagen, håper vi treffes en dag.
Arly Karlsen, artist: Jeg har truffet han en god del ganger, og har også hatt gleden av å jobbe sammen med ham. Han er en sympatisk, høflig og omtenksom fyr. Jeg har bare positive ting å si, og det gjelder kona også. Bjøro er utvilsomt den største i countrysjangeren her i landet. Han har en utrolig rein, fin stemme og selv om han har mange likhetstrekk med Jim Reeves, så har han også funnet sin egenart. Jeg vil si gratulerer med dagen, håper det blir i hvert fall 70 til.
Rune Slyngstad, musikkekspert Fædrelandsvennen: Da Bjøro Håland var på topp, hadde han liten kredibilitet i de kretsene som likte ordentlig amerikansk country. Han var litt for myk. De som virkelig likte country så til USA — ikke til Norge. Men: Den kredibiliteten har han faktisk fått senere. Nå blir han sett på som en viktig norsk artist. Stemmen hans har en klang og sound som er beroligende, og dessuten er han en ærlig og laidback fyr. Han prøver ikke å bevise noe, han er bare seg selv, og jeg opplever at han er viktigere i dag enn da han var på topp.