HEFTIG: Dansenumrene terpes med intensitet. Fra v.: Catherine Michelet (Margrita), Cassandra Loo (Teresita), Solveig Andsnes (Anita) og Anette Amelia Hoff Larsen (Consuelo). Foto: Jon Anders Skau
SINT SØRLENDING: Signe Alexandra Domogalla (midten) fra Arendal spiller Anybodys, en superaggressiv, mistilpasset gutt fanget i en jentekropp. Foto: Jon Anders Skau

KRISTIANSAND: Mens prøvene til West Side Story foregår, sitter Ingrid Forthun i salen med kulerunde øyne og forsøker å holde unna et lykkelig smil. Man kan tross alt ikke glede seg for tidlig.

– Jeg tror vi blir utsolgt før premieren, sier teatersjefen alvorlig.

– Det tror jeg er historisk i Norge.

Forthun legger listen skyhøyt, og vil med denne West Side Story vise at Kilden kan bli best i klassen på musikkteater.

Det koster henne over 17 millioner kroner, og selv med utsolgte hus kan det ikke gå i balanse.

– De viser en beundringsverdig vilje til å ta risiko, sier regissør Ken Cazan (55), og er overveldet over å få være med på en så storslagen åpning av et nytt teater— og konserthus.

– Noe slikt som dette skjer ikke en gang i Amerika. Det er en drøm som blir virkelig, sier han, og roper opp til danserne som er i ferd med å avslutte et nummer:

– This number was unbelievable you guys! Unbelievable!

- Verdensklasse

For det er et av verdens mest berømte gjengoppgjør som utspiller seg nå på Silokaia, og mannen som iscenesetter det hele sitter dypt inne i Kilden, stirrer mot de spektakulære kulissene, og sier: – Verdensklasse! Dette holder verdensklasse.

Han burde vite hva han snakker om, for regissøren kommer fra musikalenes hjemland USA, og har et kunstnerisk rulleblad som kan snurres et par ganger rundt ekvator. Legg til at han har samarbeidet med Leonard Bernstein, mannen som skapte musikken til «West Side Story», kjenner Broadway fra innsiden, og utallige scener fra for- og baksiden.

Nå sitter mannen fra Los Angeles i lille Kristiansand og erklærer uten å blunke:

– Dette er en av de mest positive opplevelsene i min karriere.

Jøss.

Ken Cazan underviser ved Thornton School of Music ved University of Southern California, og skolen skilter med at han er en av Amerikas mest populære, kontroversielle og etterspurte iscenesettere, i tillegg til at han er utøvende skuespiller selv.

Siden han i 1982 vant «Outstanding Director Award» ved operaen i San Fransisco, har han regissert over 140 operaer, musikaler og teaterforestillinger i USA, Canada, Mexico og Italia. Det var i Roma han samarbeidet med Leonard Bernstein ved oppsetningen av La Boheme, og med seg til Kristiansand har han koreograf Danny Pelzig som har hatt Jerome Robbins som læremester.

Det var Robbins som hadde ideen og koreografien da «West Side Story» første gang ble satt opp på Broadway i 1957. – Stykket var jo ganske revolusjonært på den tiden ettersom det ikke bare var smil og dans, sier Cazan, som nettopp regisserte den samme musikalen ved operaen i Vancouver, og satte den opp ved Central City Opera i Denver, Colorado i 2009. ## Bedre enn Broadway

– Men selv ikke på Broadway har jeg sett så godt arbeid som dette. Det holder filmkvalitet, sier Cazan til Fædrelandsvennen, og snakker fortsatt om scenografien som omslutter den moderne Romeo og Julie-historien som har premiere i Kilden 3. februar. For første gang i Skandinavia er det med original besetning i orkestergraven.

Selv instruerer Cazan skuespilleriet til de 26 syngende danserne som slapp gjennom nåløyet da over 400 håpefulle meldte seg til audition i mai. Bare en av dem kommer fra Agder, resten har sine røtter i hele Skandinavia. Blant annet spilles den kvinnelige hovedrollen, Maria, av svenske Frida Jansson.

– Det er Sverige som er best på utdanning innen musikkteater, fastslår teatersjef Ingrid Forthun.

Signe Alexandra Domogalla fra Arendal er danser og koreograf med utdanning fra kunstakademiet i Oslo, og eneste sørlending på laget.

– Det er veldig, veldig gøy, smiler 29-åringen som gestalter den 15-16 år gamle Anybodys.

– Egentlig er hun en guttejente, men Ken vil jeg skal spille en gutt som er fanget i jentekropp, forteller Domogalla.

Handlingen utspiller seg på New Yorks vestside på 50-tallet, og gjengene som rivaliserer er Jets og Sharks, sistnevnte med bakgrunn i innvandrere fra Puerto Rico. Og når Tony og Maria forelsker seg i hverandre kan det aldri gå bra, ettersom de tilhører hver sin klan. Anybodys hører ikke hjemme noe sted, men er en viktig figur for å drive handlingen framover.

Sosial samling

– Men til slutt hører hun hjemme et sted hun også, røper Domogalla, og forteller at de to «gjengene» smelter sosialt sammen utenfor arbeidstid. Etter først å ha øvd tre uker i Oslo før jul, flyttet de for en uke siden til Kristiansand og stortrives med hverandre.

– Da filmen ble spilt inn, holdt de skuespillerne fra Jets og Sharks adskilt for at de ikke skulle bli for tette, men vi arrangerer fellesmiddager og henger sammen på fritiden, sier hun.

Hun tror også at dansernes nærvær i byen skal skape ringvirkninger utover selve musikalen:

– Jeg håper kulturlivet vil legge merke til oss, og at det kan skapes samarbeid med lokale krefter utenfor West Side Story, sier hun.

At West Side Story legges merke til, er det liten tvil om, og Kildens direktør Bentein Baardson har sagt det rett ut: Musikalen er et gedigent publikumsfrieri. Men sultefôrede sørlendinger lar seg mer enn gjerne kile under haken, og svarer med et rungende ja. Ja, ja, ja!!! 32 forestillinger var ikke nok, 36 forestillinger var ikke nok. Nå er det lagt ut 40, og av de 25.000 tilgjengelige billettene er det bare 3000 igjen. Og enda er det tre uker til premieren.