OSLO: Blant 100 norske skjønnlitterære bøker som er utgitt de siste fem årene for målgruppen 10 til 14 år fins det ikke én eneste humorbok med en jente i hovedrollen. Til sammenligning fins det ni «guttebøker» om humor blant de 100. Av 18 spenningsbøker har kun to en jente i hovedrollen.

Forelskelse er et lite brukt tema i bøkene med mannlig hovedperson, mens det er tilsvarende mye brukt i bøkene med en jente i hovedrollen. Og blant de 100 norske barnebøkene som er kommet de siste fem årene er det bare seks heltinner.

Dette er noen av funnene som Nina Schjærve Méd har gjort i sin masteroppgave «Jakten på Pippi og Nancy Drews arvtakere i moderne norsk barnelitteratur».

– Ut fra det feministiske utgangspunktet jeg har hatt for min forskning mener jeg at seks heltinner er altfor lite. Bøkene vi leser som barn er med på å forme vår oppfattelse av verden og oss selv. Disse leseropplevelsene påvirker hva slags forhold vi har til litteratur resten av livet. Derfor er det viktig å bli introdusert for heltinner allerede i barnelitteraturen, sier Méd.

Samme forventninger

Hun mener det er flere årsaker til det skrinne heltinneutvalget i dagens barnelitteratur. Den mest åpenbare grunnen er at hennes definisjon av en heltinne har begrenset antallet heltinner hun fant.

– For meg har det vært et feministisk poeng å ikke ha lavere forventninger til en heltinne enn til en helt.

Méds krav til en heltinne er at hun skal være hovedperson, utføre en dåd og være grenseoverskridende. Hun skal også selv ha tatt beslutningen om å være heltinne, hun skal altså ikke utføre en dåd som er forutbestemt av andre.

Av utvalget på 100 bøker fant hun dermed 34 kvinnelige hovedpersoner som ikke kvalifiserte seg til heltinner ut fra hennes definisjon av begrepet.

De seks hovedpersonene som imidlertid oppfylte hennes heltinnedefinisjon er Alexandria fra «Alexandria og de tre gåtene» av Jan Christopher Næss. Freddy fra «Djeveløyet» av Maria Konow Lund. Bella fra «Ingentingekspressen» av Bjørn Ingvaldsen. Amanda fra «Kvelersmykket» av Arne Svingen. Therese fra «12 ting som må gjenrast før verden går under» av Bjørn Sortland og Sølvi fra «Ved syrinen» av Anne-Berit Aspås.

Kritiserer forlagene

Méd, som fra 1. oktober blir redaktør for barne— og ungdomslitteraturen i Gyldendal, gir også forlagsbransjen noe av skylden for de få nye heltinnene i barnelitteraturen:

– Det kan se ut som om forlagsbransjen tar for gitt at det allerede utgis nok stimulerende og tilpasset litteratur for jenter. Eller enda verre og mer alvorlig; de regner med at jentene leser det som tilbys dem, og at de ikke er like avhengige av direkte identifikasjonsfigurer som gutter.

– Kanskje bør vi gå mer i oss selv på dette punktet. Men vi prøver å gjøre vårt for å utgi bøker med kvinnelige helter. Samtidig må jeg si at jeg ikke velger bøker ut fra hvilket kjønn hovedpersonene har, men ut fra ganske andre kriterier, sier redaktør Kjetil Strømme i Aschehougs barne- og ungdomsbokavdeling.

Méd peker på at det de siste årene har vært fokus på at gutter leser stadig mindre:

– Det er større oppmerksomhet rundt direkte tilrettelagt litteratur for gutter enn for jenter. Det bidrar lite til utviklingen av heltinnelitteraturen, hevder Méd.