Kirsten Bråten Berg liker ikke slike store ord. Hun får dem likevel.
Fra sin første Spellemannspris med gruppa Slinkombas — hun, Hallvard T. Bjørgum, Gunnar Stubseid, Tellef Kvifte og Hildur Øygarden i 1979, via en rekke plateinnspillinger, samarbeid med kremen av nordiske folkemusikere, internasjonale jazzstørrelser og stjerner fra rocken, har hun befestet sin posisjon.
Her var det ikke annet enn folkemusikk, så det ble naturlig for meg å drive med det.
Kirsten Bråten Berg
Det var under en kirkekonsertturné i fjor, helt alene, at hun fant ut at det var på tide å gi ut ei samleplate som favnet over karrieren som plateartist gjennom 35 år.
— Det er ikke mange igjen av oss i min sjanger i gruppen 60 pluss. De fleste av dem jeg opptrådte sammen med på 1980-tallet har lagt opp. Jeg begynner å nærme meg den alderen at en aldri kan vite hvor lenge helsa holder, sier hun.
Allsidig
På «Tonesvarm» er det 29 sanger. Den første cd’en er ren folkemusikk. Den andre viser til fulle hvor allsidig folkemusikeren Kirsten Bråten Berg er. For folkemusiker er hun, selv om tonebildet på flere av låtene er preget av jazzmusiker og samarbeidspartner gjennom 25 år, jazzbassisten Arild Andersen.«Drømmehesten» og «Ung Son» der musikerne Jens Christian Bugge Wesseltoft, Nils Økland, Paolo Vinaccia, Nils Økland, Torbjørn Økland og Arild Andersen deltar, viser Kirstens store interesse for jazz.
Noen turné har jeg ikke planer om.
Kirsten Bråten Berg
— Da jeg var liten begynte jeg å spille både gitar og piano. Bror min spilte i ei jazzgruppe heime i Arendal. Jeg lyttet mye på dem og hadde lyst til å spille jazz selv, forteller hun.
Oslo - Valle
Men visene tok over. Hun flyttet til Oslo for å studere. På slutten av 1960-tallet møtte hun Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik, Kari Svendsen, Lars Klevstrand og de andre kjente artistene som førte an i visebølgen som rullet inn over landet. Hun opptrådte på legendariske Club 7 og Dolphin i Oslo både med viser og folkedans.
Bråten Berg og Lien til folkemusikkens «Hall of Fame»
I 1973 begynte hun i sølvsmedlære hos felespiller og kveder Torleiv H. Bjørgum på Rysstad i Valle.— Her var det ikke annet enn folkemusikk, så det ble naturlig for meg å drive med det. Hadde jeg flyttet til et annet sted, hadde det kanskje blitt en annen type sang, sier Berg.
Heltidsmusiker
Etter suksessen med Slinkombas rullet karrieren mot toppstatus som folkemusiker videre. Det toppet seg i 1990 etter suksessen med plata «Sagn», og senere «Arv», sammen med Arild Andersen. Da var husmoren og sølvsmeden fra Nomeland nærmest heltidsmusiker i flere år.
Det er fra en karriere gjennom 35 år at Kirsten Bråten Berg nå har valgt ut 29 spor.— Har du selv noen favoritter blant de 29 låtene på «Tonesvarm»?
— «Heiemo og nykkjen» som cd nummer en åpner med. Den har brakt meg mest ut i verden og er utgitt på flere plater i USA; blant annet «Global Meditation» og «Global Divas». «Drømmehesten» som åpner cd nummer to er jeg også veldig glad i. Det er Arild Andersens komposisjon, satt sammen med en stevtone.
Westernfilm
— En liten sak i den store sammenhengen, men artig sådan - du synger i en amerikansk westernfilm også?
— I filmen «Outlaws» har de brukt «Jenta i saueflokken» der Gunnar Stubseid spiller fele og jeg synger. Ingen har spurt om lov til det, så jeg ble overasket da jeg hørte om det, ler hun.
Jeg begynner å nærme meg den alderen at en aldri kan vite hvor lenge helsa holder.
Kirsten Bråten Berg
— Og nå blir det platelansering og konserter?
— Noen turné har jeg ikke planer om. Jeg har vært med på så mye gjennom disse 35 åra at det tar jeg mer som det kommer. Men jeg skal synge i Hylestad kyrkje første juledag. Det gleder jeg meg til, sier statsstipendiat, ridder av 1.klasse av St. Olavs orden, sølvsmed, sauebonde og folkemusikkdronning Kirsten Bråten Berg.