Kvinnen rømte fra landet for mange år siden sammen med sin far, hennes søster ble den gang igjen i landet, hun hadde trådt på en landmine. Nå har søsteren, som bor i Kandahar, gitt bud om at hun vil begå selvmord under den tilstundende solformørkelsen.Kvinnen rapporterer hva som hender henne til en liten båndopptager. Hver gang hun stopper på sin ferd, er det for å finne en ny mannlig veiviser/reisefølge. For en enslig kvinne å reise i Afghanistan er helt utenkelig. Gjennom hendelser underveis og gjennom de mannlige guidenes holdninger og replikker, får vi et meget poengtert innsyn i et land under Taliban-regimet, i tillegg et land sterkt preget av over tyve års borgerkrig: Et land av drap, fattigdom, sult, tørke og frykt.
Det er en film som fanger inn forholdene i landet: Matmangelen, mangel på medisinsk hjelp, kunnskapsmangelen, undertrykkelsen av kvinner, religionens inngripen i hverdagen, de generelle anarkistiske tilstandene, frykten, gruen.
Filmen ble laget lang tid før den amerikanske bombingen av Afghanistan og det nåværende nye kaos. Men selv om den politiske situasjonen delvis er endret, er situasjonen i landet likedan som denne filmens bilder gir oss.Faktisk, rent billedmessig, besitter filmen poesi, noe som gir den ekstra dimensjon utover hva en vanlig TV-reportasje kan makte å formidle oss.
Hva vi eventuelt måtte kunne trekke av lærdom ut av «En reise til Kandahar», tør ligge heri: Filmen kan gi oss sammenhenger som kanskje ikke kommer helt og fullt fram i vanlige reportasjer, og fortelle hva en lang krigs utarming virkelig har gjort med dette landet. Nemlig at det finnes skarpe grenser og et sinnssykt hat mellom de ulike etniske gruppene. At det afghanske folket må lære å kommunisere med ord, ikke med våpen. Og at det er viktig med støtte til etableringen av en internasjonal styrke som kan avvæpne hele landet. En styrke som er i stand til å forhandle med lederne for de etniske gruppene om å avvæpne sine egne grupper. Skal en etnisk gruppe avvæpne resten av landet, fører det bare til med blod, mer gru.En viktig film som gir økt kunnskap og utvider perspektivet for oss. EN REISE TIL KANDAHAR
Iran 2001
Regi og manus: Mohsen Makmalbaf
Skuespillere: Niloufar Pazira. Hassan Tantai. Sadou Teympori. Hayatlah Hakimi.