Hans kone (Cameron Diaz), som er en omsorgsfull innehaver av en dyrebutikk, er den som holder sømmene tett i ekteparets økonomi. Dukkeføreren er en drømmer, en virkelig drømmer, ikke en som "bare" har visse drømmer for fremtiden. Han blir omsider, etter mildt press fra fruen, nødt til å ta seg en regelrett jobb. Og han får én, som arkivar. Men firmaet som trenger en arkivar, er lite. Faktisk er husnummeradressen syv og en halv, og korridoren og kontorene er så lave at alle av normal høyde må gå med bøyd hode. Det er da du skjønner at dette er en strålende og overrumplende original film. Og verre, eller langt bedre, skal det bli. Vår mann oppdager at det bak en safe i et av kontorene er en hemmelig sjakt. Han går inn i den sjakten. Og ramler ned i sinnet/hodet til skuespilleren John Malkovich. Jada, du leste riktig: Skuespilleren John Malkovich, kjent fra teatre i New York og fra mange populære filmer. Dette er lystig science fiction, et raffinert moderne eventyr, et slags litterært og filmatisk trapésnummer. Det er morsomt, egenartet morsomt. Det er overraskende som sne på St. Hansaften. Det er som om kongestatuen på Torvet skulle bli vekket til live og begynne å spille saxofon. Og rent regimessig er det turnert med kløkt og med glimt i øyet.. John Cusack tolker dukkeføreren med innforlivet fjomsethet, Cameron Diaz er kona som først er velmenende og tafatt, etter hvert blir hun hvitglødende og meget sikker i sin sak. Og saken er at både hun og hennes mann blir forelsket i mannens kvinnelige kollega. Denne kollegaen tolkes med huggende skarphet av Catherine Keener. Påskens herligste film, spør du meg. Filmen ble for øvrig nominert til Oscar for beste regi, beste manus og beste kvinnelige birolle (Cameron Diaz). For undertegnedes del, kunne den gjerne ha blitt nominert til 13 Oscars! BEING JOHN MALKOVICH
USA 1999
Regi: Spike Jonze
Manus: Charlie Kaufman
Produsent: Michael Stipe
Skuespillere: John Cusack.
Cameron Diaz. Catherine Keener. Orson Bean. John Malkovich.