Siden 1931 har bøkene om elefanten Babar vært populære blant barn over hele verden. Bøkene ble i sin tid skrevet og illustrert av et ektepar ved navn de Brunhoff. Opprinnelig ble den skrevet til deres syke sønn. Nå har franske, tyske og canadiske filmskapere laget en helaftens tegnefilm over disse bøkene. Den er blitt en meget inntagende familiefilm. Varm i tonen, dramatisk uten å bli drastisk og/eller hektisk. Og morsom, på en mild, nesten klovnete og flørtende måte. Selve det tegnede er gjort med enkle, men uttrykksfulle streker, dermed virkningsfullt for den gruppen det først og fremst er ment å nå: Barna. Ikke de store barna. De mindre barna, de nest minste barna, er det vel lov å mene. Og, de ser den best og tryggest i følge med voksne. Historien har tiltrekkende og sympatiske elementer av både Bambi (eller rettere: Bambi hadde elementer av Babar i seg og av Jungelboken: Alt er idyll i en jungel. Så en dag, skytes mor til elefantungen Babar. I fortvilelse etter drapet, legger Babar ut pÅ en reise. Og havner i en by, en virkelig menneskeskapt by. Der blir han tatt hånd om av en elskelig gammel dame og lærer seg å kle seg og leve som et meget borgerlig menneske. Men se: Hans venner fra jungelen finner ham. Og ber ham bli med tilbake til jungelen. Det gjør han. Men i jungelen hersker det krig. Resten, min venn, får du oppleve selv. De norske stemmene fungerer smidig og levende. BABAR — ELEFANTENES KONGE
Tegnefilm. Frankrike. Canada. Tyskland. 2000
Regi: Raymond Jafelice.
Manus: Jean de Brunhoff. Raymond Jafelice. Peter Sauder. Inntalt med norske stemmer.