KRISTIANSAND: — Jeg blir nok båssatt. I Norge har jeg for så vidt blitt «Han som lager bra film om pappaen sin», medgir Even Benestad.- Nå kommer jeg kanskje ut av familiebåsen og inn i en ny: «Han som lager kunstfilm om familien og andre.» Det kommer ikke flere filmer om Benestads far. Grimstad-regissøren håper biografien om Fred Robsahm, med sine kruttkomponenter, vil blåse ham ut av alle båsene når filmen kommer på kino neste år. - Freds historie er full av kontraster, og det er noe av det som gjør det veldig filmatisk, fastslår Benestad.- Én ting er at den er dramatisk. Historien er nesten større enn livet selv, og Fred er fremdeles her. Han kan fortelle den selv. Sørlandsk filmstjerne

På slutten av 60-tallet flyktet den unge sørlendingen Fred Robsahm ut i verden på jakt etter frihet per seilbåt. Han landet noe tilfeldig en i rolle i «Barbarella» med Jane Fonda, og fram til 1974 medvirket han i et titalls italienske spagettiwesterns og pikante dramaer.- Vi har ikke helt klart å spore opp alle 14-15 filmene han har vært med i, for han spilte i noen under navnet Victoriano Gazzara, men vi har funnet en 11-12 stykker inkludert en arabisk-italiensk tv-serie, forteller regissøren.Men eventyret om Fred Robsahm slutter ikke med filmkarrieren. I 1986 fikk seilglade Robsahm tilbud om å føre en seilbåt fra Spania til Italia. I Roma ble han tatt med 1,5 tonn hasj i skottene. Det førte ham rett i kasjotten.- Det er andre regler for varetekt i Italia. Fred var dessuten mistenkt for å være hovedmannen for en liga på 42 mann, sier Benestad. Fra Cannes til Lillesand

Robsahm ble frikjent, men hadde under fengselsoppholdet blitt smittet av hiv. Da Benestad møtte Fred Robsahm for noen år siden, bodde den tidligere filmstjernen i en trang, kommunal bolig i Lillesand. Og slikt blir det film av. Ideen kom opprinnelig fra en annen sørlending: Freds filmskaper-nevø Thomas Romsahm.- Filmen begynte med Thomas, men han syntes det var litt nært, og Speranza film hadde mye å gjøre da, forklarer Benestad som samarbeider med Thomas Robsahm blant annet på den kommende tv-dokumentaren «De som bygger landet».- Jeg har alltid likt italiensk spagettiwestern, og jeg ringte Fred for å gjøre research og prate om italienske filmer. Det måtte ikke noen overtalelsesprosess til. Tung prosess

Selve filmingen tok til i august i fjor, og vil pågå i perioder over sommeren. Men dokumentaren med arbeidstittelen «Natural Born Star» har hatt et langt og lunefullt svangerskap.- Vi begynte med dette i 2004, men mottok ikke utviklingsstøtte før i 2005. Det var da vi begynte ordentlig å lage filmen, forteller Benestad.- Det var utrolig vanskelig å få finansiert den. Det var nesten brutalt.To piloter og tolv minutter ferdig film måtte til for å overtale langfilmkonsulent Nikolaj Frobenius til å dele ut 3,2 millioner kroner fra Norsk filmfonds lomme.- Opprinnelig hadde vi håpet på premiere for tre måneder siden, så vi ligger ett år etter planen, sier Benestad.- Nå filmer vi på og av hele tiden. Jeg er en ganske anarkistisk regissør, og om jeg får en idé vil jeg løpe ned og filme med en gang. Men produsenten vil gjerne ha en plan. Planer

Så Benestad skriver manus, og legger opp oversikt over hva som skal filmes hvor og når. Men det blir Robsahm selv som avgjør hva som konkretiseres på kameraet.- Om han vil ut og fiske, da gjør vi det, sier regissøren, som belager seg på mye filming for få minutter med film.- I en dokumentar blir ofte fire-fem timer skåret ned til to-tre minutter ferdig film. Til «Alt om min far» hadde jeg 130 timer råmateriale, og jeg får sikkert ikke noe mindre på denne. Så skal dette skjæres ned til 72 minutter. Det er et antiklimaks, og føles helt banalt.Grimstad-regissøren holder likevel på at det absolutt gøyeste er å få filmen ferdig, og presentere 72 gode minutter med materiale. Selv under press foran «den vanskelige andrefilmen».- Det der er ikke noe gøy å tenke på engang, sier Benestad.- Jeg ser jo at mange filmmakere har en tendens til å bomme litt på andrefilmen. Jeg tror det er viktig å finne noe veldig annerledes. Jeg ville ikke gå i fella og lage enda en film om familie. Spillefilm

Framover er det slett ikke sikkert at Benestad lager flere dokumentarer overhodet.- Jeg har lyst til å gjøre spillefilm. Jeg er ikke så sikker på at det blir flere dokumentarer. Det er utrolig vanskelig å få finansiert dokumentarer, i hvert fall for kino, sier Benestad, som ikke er fremmed for å introdusere nordisk spagettiwestern.- Gjerne. Jeg kan godt tenke meg å lage en spagetti-vikingfilm i Norge. Det er jo den samme historien, med at noen drar inn i en by, lager «havoc» og så drar igjen. Skapromantiker

Og aller mest fornøyd, det blir Benestad om publikum føler seg litt nedslått.- Jeg liker tanken på at folk skal bli skikkelig, skikkelig deppa når de går ut av salen, understreker Benestad.- Filmen skal være som et sleggeslag. De som sitter på første rad skal føle det som om de flyttes til bakerste rad i løpet av filmen. Selv ser ikke Benestad noe særlig dokumentarfilm. Han trives best med netthinnen full av B-filmer, - og Hugh Grant.- Jeg har en «guilty pleasure»: Det er romantiske komedier. Særlig de britiske med Hugh Grant, innrømmer filmskaperen.- Jeg har kjøpt dvd-boksen «Hennes favoritter» til meg selv. Den har samboeren min gjemt innerst i skapet.ingvill.dahl@fvn.no