På femtitallet støpte han sin egen musikalske form, ved å blande blues og gospel, noe som bar klassiske frukter som melodiene «I've Got a Woman» og «Hit the Road, Jack».
Han opererte innen både jazz, gospel, blues og country. På sekstitallet var han også en borgerrettighetsforkjemper.
De siste 40 årene har han vært et musikalsk ikon, med konserter verden over.
Taylor Hackford skal presse 70 års turbulent liv inn i to og en halv time. Det er en umulighet, og resulterer i at en del nøkkelscener blir for overflatiske og lettvinte.
Det forhindrer imidlertid ikke at en også forlater filmen dypt positiv: Filmen føles ren. Den unnslår ikke å vise at Ray Charles kunne være en stor drittsekk. Men den viser også hans følsomhet og hans dype reservoarer som både skapende og utøvende kunstner, pluss hans evne og vilje til å sette drømmer ut i live og å kunne reise seg etter et fall.
Jamie Foxx likner Ray Charles fysisk, men han makter også, gjennom kroppsspråk og fine nyanser, å formidle Ray Charles' følsomhet, smerte og bydende personlighet — en stor tolkning som det klart lukter Oscar-nominajson av.
Ray
USA 2004
Regi: Taylor Hackford
Manus: Taylor Hackford, James L. White
Skuespillere: Jamie Foxx, Kerry Washinghton, Regina King, Clifton Powell