Med The Stooges kom han ut av Detroit i 1969 og gjorde sitt til for å kappe hodet av blomsterbarn-kulturen. I en orgie av dop, rå og primitiv musikk og en dødsforaktende sceneopptreden der egling med publikum, slagsmål, blod og glasskår var standard, brant Iggy & co sitt lys i begge ender — og på midten. Det måtte gå galt, og selv om David Bowie prøvde å presentere ham for et bredere publikum, var Iggy i 1974 en hjemløs, lealøs manet som skled rundt i slummen i LA. I 1976 kom Bowie igjen til unnsetning, og de dro til Berlin der platene The Idiot og Lust For Life (der tittelen på samleren er hentet fra) ble spilt inn. Begge kom i 1977, samme år som punken eksploderte. Iggy ble utropt til punkens gudfar av presse - og punkerne selv. Etterpå har en betydelig mer sunn Iggy turnert verden rundt, og i 2003 kunne vi dessuten oppleve et gjenforent Stooges. Det hadde de som så et band i full heroin-oppløsning i 1971, neppe trodd{hellip}

Denne samlingen tar for Iggy Pops karriere på en utmerket måte - vi får høydepunktene samtidig som de har tatt med spor som ellers ville være glemte klassikere. For eksempel Kill City fra albumet Iggy og James Williamson laget i en garasje i LA i '74, og som ble sluppet først i '77, dessuten utdrag fra innspillingen av Raw Power, i mine ører ett av rockehistoriens sterkeste album. Disc 1 er pur lykke, mens Disc 2 naturligvis også viser at Iggy ikke har vært «helt» på topp hele veien. Likevel er dette blitt et dokument som viser en artist som har vært tro mot seg selv, gjennom vanvidd, dop, sammenbrudd og død. Og som nå ikke bare står oppreist: 58-åringen «spretter».

HARALD FOSSBERG