KRISTIANSAND : Nina Ruud (36) er den som kjører den kompliserte operaforestillingen.

Hun er teatrets ukjente nøkkelperson, inspisienten, som trekker i viktige tråder når Mozarts Don Giovanni spilles for siste gang i Agder Teater i kveld.

Det er Nina Ruud som setter operaen i gir og sørger for at det store samarbeidsprosjektet mellom Opera Island, Opera Sør og Agder Teater kjører nøyaktig som planlagt. Det er hun som er sjefskontrollør og passer på at alle er på rett plass til rett tid.

To, tre timer før hver forestilling sjekker hun at alt er i orden i sal, garderober, orkestergrav og på scene.

— Det er jeg som gir beskjed når dørene kan åpnes for publikum og det er jeg som sjekker at alle medvirkende møter fram. Senere varsler jeg hvor lang tid det er igjen til den enkelte skal i aksjon. «Stand by» varsles straks før teppet går opp. Litt flåsete sagt; det er inspisienten som passer på at alle andre gjør jobben sin.

Sorte topper

Inspisienten skal ikke vises for publikum, og derfor går Nina Ruud alltid i sort.

— Til denne forestillingen har jeg kjøpt tolv svarte topper, og er ellers godt utstyrt med post-it-lapper i ulike farger. Gule til teknikere og rosa til skuespillere.

Nina Ruud karakteriserer seg selv som kritisk, og er dessuten et petimeter. Hun har erfaring fra viktige oppsetninger som blant andre Jesus Christ Superstar, Villanden, La Traviata, Antigone, Mugg, Kulde og Emma.

— Å være inspisient for Don Giovanni er mer krevende enn ellers. Det er så mye som skal koordineres, og hele tiden skal jeg passe på tusen ting. Vi har utenlandske sangere, dirigent, regissør og koreograf, og dessuten et stort antall medvirkende i kor og orkester, og som statister og teknikere. I prøveperioden er det min jobb å være bindeledd mellom administrasjonen og prøvesal. Jobben er tøff, men til nå har jeg ikke registrert noen store branner. Kun små problemer, som for eksempel at noen har manglet prøverom eller et instrument, og at kostymene var forsinket.

Anglofil

Nina Ruud er utdannet cand. mag. med blant annet engelsk renessansedrama i fagkretsen. Hun har teaterbakgrunn fra Idun, Kjellerteatret, Amatørteatret og Kristiansand Revyselskap, og som skuespiller og revysjef for Uka. Hun har også vært hospitant ved operaen i Oslo.

Nina Ruud har brukt livet sitt til tre ting: Skole, reiseliv og teater. Og angrer intet.

— Dette er gøy, men kan noen snart gi meg litt fritid, sier hun humoristisk og engasjert.

På utpust anbefaler hun tre reisemål: Göteborg, London, og den greske øya Karpathos.

På innpust forteller at hun snart skal til London fordi hun er anglofil og elsker å snakke engelsk.

Det var broren, Even, som fikk henne interessert i teater. Om sommeren arbeider hun til nesten alle døgnets tider. Nina Ruud har ikke hatt sommerferie på flere år, og jobber opptil 18 timer i døgnet på det mest hektiske.

Tollvesenet?

— Arbeidspresset er til å leve med i kortere perioder, men jeg ser virkelig fram til to ukers ferie på hytta i Søgne. Der har jeg bare vært en helg før i sommer. Jeg føler det slitsomt å bli fratatt sommeren, men sånn blir det når vi spiller fast teater i Fjæreheia og senere opera i Kristiansand.

Det er bare to personer i Kristiansand som er inspisienter. Begge er ansatt ved Agder Teater. Nina Ruud er den ene, den andre er Mette Høgdal.

— Jeg er stolt av jobben og yrkestittelen. Publikum vet knapt hva en inspisient gjør, men jeg traff nylig en dame som var sikker i sin sak. Hun påsto at jeg jobbet i Tollvesenet.

Under forestillingene er inspisienten plassert i skjul for publikum, under en trapp på sidescenen. Nina Ruud har headsett på hodet og følger nøye med på to monitorer samtidig som hun teller takten.

— På den ene monitoren følger jeg dirigenten, på den andre det som skjer på scenen og takten teller jeg fordi det ofte er lysskifte i slutten av en arie.

Flystøy

Det hender hun får folk på øret som skal ha taxi til Tinnheia, men Nina Ruud er flink til å løse alle problemer som måtte melde seg før og under en forestilling.

— Når vi spiller i Fjæreheia må jeg blant annet sjekke vanntilførselen og påse at den ordinære flytrafikken omdirigeres. Vi søker faktisk om å slippe overflyvninger, og blir heldigvis hørt.

Hun synes det er spennende og interessant å samarbeide med den verdensberømte Jonathan Miller, som er regiansvarlig for Don Giovanni.

— Han er inspirerende og helt uten nykker. Han nekter konsekvent å lese fremdriftsplanene, og må derfor fortløpende orienteres.

Sitt beste teaterminne har hun fra Villanden i 2002:

— Samarbeidet med Lasse Kolstad, Kjell Stormoen og Erik Hivju er menneskelig sett et høydepunkt i karrieren min. De var utrolige varme og hyggelige skuespillere. Da vi skulle skilles, ga Lasse Kolstad meg en klem. Han gråt en skvett og sa:

«Takk, lille venn».