Nå foreligger årsskrift nr. 23. Hvilket historielag kan oppvise maken? I en årrekke har Bjørn Gabrielsen hatt hovedansvaret for «Glimt», men en ny redaksjonskomité, nemlig Lilleba Braadland, Theodora Helliesen, Astrid Solås, Helge Heimdal Svendsen og Rasmus Strømme har overtatt, og de følger trofast i gammelredaktørens fotefar.Det er den nære fortid som dominerer årsskriftet, og vi må særlig merke oss at en rekke av bygdas enere har fått spalteplass. Det gjelder lokalhistorikeren Ågot Gulbrandsen, misjonær Asbjørn Aavik, bygdepoeten Birger Ødegård, og kunstnerbrødrene Karl og Rasmus Straume og Gustav Vigeland. Alle har satt spor etter seg, spor som er verd å ta vare på.I smådalene her sør er vel oftest selve dalføret det sentrale i bygdelivet. «Glimt» har i år også satt fokus på utmarka, heiegårdene, som gjerne ble et fellesnavn på gårdene utenfor postveien. Vi kommer på besøk til Mydland, følger buveien til Drøpta, og opplever Vallehei. Men selve nerven i bygda, elva, har også fått sin plass både i dikt og prosa. Særdeles spennende er det med den gamle ferga i Sevtorva på Vallemoen. Den vil vi sikkert få høre mer om.Skoleminner — og stiler - bondekvinnelag og bedehusjubileum, brann på Åvik og bekkekvern på Ertzeid, her er så mangt å lese.Det var en gang, heter siste artikkel der dagspressen har vært kilde, og her får vi møte bygda og livet sett fra journalistenes ståsted - den gang. År 2003 har også fått plass i avisspaltene, og den aktive kulturkommunen har fått bred omtale. Et kort konsentrat av virksomheten de siste par år finner du også i «Glimt».Sturla Ertzeid