Roman
Oversatt av Isak Rogde og Hege Meheren
Aschehoug Tom Wolfe er en besettende forteller. I sin siste roman, "En helstøpt mann", forflytter han seg fra "Forfengelighetens fyrverkeri" i New York til "det fantastiske Atlanta". Wolfe forteller sannheten om det amerikanske samfunn. Mens han i sin forrige roman var opptatt av finansverden i New York, er det denne gangen situasjonen i The Deep South som interesserer ham. Hovedpersonen, den 60 år gamle eiendomsutvikleren capt. Charlie Crocker, med helteglorie som fotballspiller og veteran fra Vietnamkrigen, er en typisk sørstatsmann: Grovkornet, direkte, hjertelig, han har et godt forhold til sine svarte tjenere, men når han blir oppbrakt, og det blir han stadig, er den farvede medarbeideren en "forbannet nigger" som ikke forstår sitt eget beste. I denne romanen forteller Tom Wolfe minst to parallelle historier. I det brede portrettet av Charlie ligger det en annen og like vesentlig historie, og etter som man vender den ene siden etter den andre, det er nærmere 560 i alt, går disse to historiene sammen i en større enhet. "En helstøpt mann" er en av de store amerikanske romanene, kanskje den beste fra Tom Wolfes hånd. Og det sier ikke så rent lite. Denne gangen er det ikke et enkelt samfunnsforhold som opptar ham, men hvorledes mennesker lever sammen i en by i eksplosiv utvikling, hvor eiendomsutvikleren, banken, de lokale myndigheter, og en rekke institusjoner er avhengige av hverandre. Et besynderlig skjebnefellesskap hvor den enes død, eller konkurs, umiddelbart fører til ny rikdom for den andre. I det fantastiske plantasjebeltet i Georgia skjer det kanskje hyppigere og mer brutalt enn andre steder. Forholdet mellom svarte og hvite er konfliktfylt, selv om det ikke er preget av de harde frontene fra Martin Luther Kings dager. Capt. Charlie kjenner alle honnørbegrepene om fellesskap og toleranse, og han forsøker stykkevis og delt å opptre som en god samfunnsborger. Men egentlig vet at han at den integrasjonen, den samhørigheten som er en del av amerikansk innenrikspolitikk, aldri blir en realitet. Det som gjør Tom Wolfes forfatterskap så besettende, er at han går direkte inn i virkeligheten. Han trekker veksler på sitt journalistiske talent, både når han portretterer og når han gir sine personer miljø. Capt. Charlie er gift for annen gang. Martha, hans første kone, fikk noen millioner på bok da de skilte lag. Hans nye kvinne, som er meget ung, "har en gutts kropp med bryster". Med tre-fire setninger tegner Wolfe presise bilder. Han er opptatt av detaljene, ikke minst når han beskriver forholdet mellom svarte og hvite. Den svarte borgermesteren i byen sier til sin advokatvenn som også er farvet, at når advokatfirmaer ansetter farvede, så gjør de det for å pynte på fasaden, ikke fordi de tror at den svarte juristen er bedre eller kan ting bedre enn de hvite i firmaet. Han legger en ramme omkring sine personer som viser at han kan miljøet. Han kjenner menneskene og vet hvorledes de fungerer. Det viktigste for Wolfe er portrettene. Først og fremst av Charlie Croker som inviterer gjester til vakteljakt på godset Turpmtine Plantation, 117.000 mål førsteklasses skog og jorder og sumpmark sørvest i Georgia. Alt sammen, "hver eneste kvadratcentimeter, hvert levende vesen på den, de femtini hester, tjueto muldyr, førti hunder, alle de trettiseks bygningene, pluss en to og en halv kilometer landingsstripe med drivstoffpumper og hangar", tilhører ham. Samtidig som vi tar del i capt. Charlies verden, utspiller det seg et drama et annet sted i USA. Den unge Conrad får jobb i et firma som tilhører Charlie Croker, men blir sagt opp fordi firmaet må redusere sine utgifter. Tom Wolfe skildrer disse to skikkelsene parallelt, fordi de i avslutningskapitlene møter hverandre, uten at Charlie er klar over at han en gang hadde Conrad, eller Con, i sitt brød. Når det skjer, er den mektige Charlie kommet til veis ende. Etter langvarig kamp mot kreditorene, kaster han inn håndkleet. Con har i mellomtiden tilbrakt noen tid i fengsel, og som en åpenbaring, funnet en bok om gresk mytologi. Han blir stoiker, og tror at gresk mytologi kan frelse en syk verden. Som pleiemedhjelper hos capt. Charlie, etter en smertefull kneoperasjon, opplever Charlie at Cons verden er viktig, at den rommer svar han lenge har søkt etter. Men er den tidligere fotballstjernen og Vietnam-veteranen og eiendomsutvikleren, en "helstøpt mann"? Tror vi på historien om hans omvendelse til Herren og Zevs? Den er påfallende, men i Wolfes drama er det behov for krysningspunkter, noe å holde seg til, når rikdommen blir borte og kvinnen med guttekroppen og puppene forsvinner. Han er stadig mirakelmannen som i sin nye tilværelse forkynner sitt budskap slik at hvite mennesker i Georgia lytter og vrenger sine lommebøker. Tar forfatteren et oppgjør med tidens vekkelsespredikanter som gjennom sine syndikerte fjernsynsshow preger amerikansk virkelighet og politikk? Sannsynligvis. Conrad blir på en måte en frelser for Charlie. Sammen skaper de en ny tilværelse. Men det som interesserer aller mest er hvorledes denne romanen rammer inn vesentlige sider ved amerikansk samfunnsliv, utleverer utveksten til latteren, samtidig som forfatteren skildrer sin hovedperson med varme. Det er ingen som går så tett på sine personer som Tom Wolfe. Han plasserer sine personer i de rette omgivelsene med en imponerende presisjon. Det er det som gir denne romanen nerve. Han kjenner fengselsjargonen, han vet hvorledes kredittsjefen i en av Atlantas største banker uttrykker seg i forhold til kunden som har misligholdt sine lån. Og han beskriver alt med språklig eleganse. Noen ganger blir han kanskje for elevert, for sikker. Men "En helstøpt mann" er uten tvil en av de viktigste romanene jeg har lest på lenge. Og den er rykende aktuell, et stykke veldreiet journalistikk i romanens formspråk! Jens Vetland