USA 2001. En Walt Disney-produksjon.Regi: Robin Budd. Manus: Temple Matthews. Norske stemmer: Even Rognlid. Siri Nilsen. Johannes Joner.Vi er i andre verdenskrigs London. Wendy, jenta fra den opprinnelige filmen, er for lengst gift, hun har en datter og en sønn. Mannen/faren er «i krigen».Wendy forteller stadig om Peter Pan, gutten som ikke ville bli voksen, til sin høyst entusiastiske sønn. Datteren Jane fnyser av eventyret om Peter Pan. Men se: Hun, som alle andre som fnyser av eventyr, får sin velfortjente straff: Kaptein Krok ankommer gjennom himmelrommet med skuta si. Han kommer selvfølgelig fra «Neverland» — her kalt «Drømmelandet».Han kidnapper Jane. Han skal bruke henne som lokkemiddel for å knekke sin erkefiende Peter Pan. Og så, min venn: Nye farer, nye eventyr, ny komikk med Peter Pan, Kaptein Krok, gutta i hulen og Tingeling utspiller seg.Det hele er litt barskere, litt mer språklig frimodig, litt kjappere avviklet enn 1953-utgaven. Utover det er det et meget appetittlig, varmhjertet og livlig fortalt eventyr, holdt i Disneys klare, kjære strek og farger.Det med «livlig» skal denne gang gudskjelov ikke leses som anmassende eller «med høy actionfaktor», som for eksempel i «Ringeren fra Notre Dame». Det er «bare» livlig, i en behagelig betydning av ordet. De norske stemmene fungerer nett og kvikt. De norske sangtekstene, derimot, føles ofte stive. Det er den eneste alvorlige innvendig jeg har mot denne særdeles sympatiske kvikkheten. Men stiv er slett ikke stemmen til Silje Nergaard som fremfører dem.