HAUGESUND: Ikke fullgod erstatning for en Amanda-pris, selvfølgelig. Men en god bursdagspresang; for i går var skuespilleren 37 år. Jørgen Langhelle? Jo da, du kjenner fjeset hvis du har gått på kino i det siste. I løpet av det siste året har han både hatt en større rolle i Dina-filmen og hovedrollen i «Tyven tyven», filmen som ble regissert av kristiansanderen Trygve Allister Diesen.Det var for innsatsen i «Tyven tyven» han var nominert til prisen som Årets mannlige skuespiller. Men Amanda-juryen, der for øvrig nestleder ved Kristiansand kino, Siri Sannæss, var medlem, ville det annerledes. Robert Stoltenberg, den genierklærte underholderen fra tv-serien «Borettslaget», ble foretrukket fremfor Langhelle. Stoltenberg har altså ifølge juryen vært en bedre skuespiller denne gangen.Hvis vi skulle hatt en folkeavstemning, er jeg sikker på at Stoltenberg ville ha knust enhver utfordrer. En kjempepopulær figur fra tv-ruta er en sikker publikumsvinner.Men i etterkant er det lov til å undre seg både over at juryen er så til de grader på «folkets side» og at de konkurrerer i samme klasse. Her aner vi noe fundamentalt galt i selve konstruksjonen; for det burde vel ideelt sett ha vært to klasser for skuespillerinnsats, en for film og en for tv?Langhelle hadde sikkert fortjent prisen i år for fremragende innsats i «Tyven tyven», der han spiller en far som blir forhindret i å pleie kontakt med sin datter etter skilsmissen. Men han kan få nye sjanser, for i sommer har han gjort seg ferdig med to nye spillefilmer. Den ene er en utenlandsk produksjon, den andre er barnefilmen «Pelle politibil».Men bortsett fra æren, så betyr en Amanda-pris relativt lite for publikumsbesøket på kinoene. Prisen kommer så lenge etter at filmene har vært kinoaktuelle. For videomarkedet betyr det sikkert mer.Også lørdagens norske storfilm, den som vant den gjeveste prisen som «Årets norske kinofilm», er kanskje nå utspilt på norske kinoer. «Alt om min far», historien om Grimstad-familien Benestads noe spesielle familieliv, har vakt enorm oppsikt helt siden den ble lansert tidlig i år. Regissør Even Benestad kunne lørdag kveld stolt hente Norges høyeste æresbevisning i filmbransjen foran et feststemt festivalpublikum, og sammen med ham var selvfølgelig hans far, som Esther Pirelli, og farens hustru, Elsa Almås. Den har mottatt mange andre festivalpriser allerede, blant annet prisen for beste dokumentarfilm under Kortfilmfestivalen i Grimstad. Etterspørselen fra festivaler verden over skal være enorm for tiden — for maken til ærlighet omkring en transvestitt og hans forhold til sin familie har verden neppe opplevd før.Hvis noen mot formodning skulle tenke at det må bli slitsomt for Esben Esther Pirelli Benestad og hans hustru, Elsa Almås, å være så mye i rampelyset - at det må bli vel mye oppmerksomhet, så er det bare på ta det helt med ro. Regissør Evens far og hans kone har jo som livsprosjekt å spre opplysning om mer ukjente sider ved menneskets seksualitet. Kanskje derfor er det fremdeles Esther, ikke Esben, som slapper av utenfor festivalhotellet dagen derpå.Det er en varm helg også i Haugesund, og det er nesten for galt å sitte inne i en kinosal for å se film. Men det går an når en av de virkelig interessante nye norske filmene lanseres. Unni Straumes «Musikk for bryllup og begravelser», som er behørig anmeldt av Knut Holt på denne siden, kommer til Kristiansand kino førstkommende fredag. Ikke minst har musikken vakt oppsikt, og på en pressekonferanse i går fortalte regissøren at hun først fikk se orkesteret til den balkanske sigøynermusikeren på tv og ble veldig begeistret. Unni Straume bor selv i Italia og kunne ha valgt å bruke italienske musikere og musikk, men hun fant ut at musikk fra Balkan virker farligere, mer kaospreget. Denne står i kontrast til det ekstreme behovet for orden som vises i filmen. Blant annet spiller arkitektur en stor rolle i filmen, den brukes som et virkemiddel til å fortelle selve historien. Det er forresten i denne filmen at Wenche Foss har en liten rolle. Her i Haugesund hylles hun på flere måter, blant annet har en annen veteran, Pål Bang-Hansen, laget en halvtimes tv-dokumentar om henne som lørdag ble vist for første gang. Tv-seere vil få se den i løpet av høsten. Samme Bang-Hansen har også laget en utstilling med bilder fra Wenches filmer som vises i festivalbyen.I går kveld ble forresten selve festivalen åpnet offisielt. Amanda er liksom bare vorspielet.