KRISTIANSAND: Jo grønnere det blir om våren, desto vanskeligere blir det for Frøydis Lind å sove om nettene. Det skyldes ikke den vanlige vår-yrheten som så mange av oss innhentes av. For Frøydis dreier det seg om bekymringer, særlig innenfor logistikk. Årsaken er at hun har den omfattende stillingen som daglig leder av De Internasjonale Kirkefestspill i Kristiansand. Hun er sjef for kirkefestspillene. Og det meste av året er hun også hele staben alene. Ikke desto mindre står hun på som aldri før, uredd og med uforkortet entusiasme, nå som for tre år siden da hun begynte i stillingen. — Det er vel en full stilling nå?- Ja, det er det. Og om våren er den veldig full. Så er den ikke fullt så full om høsten. Men jeg ser det slik at hvis jeg skulle dø nå, så får noen et problem, sier hun med en humor vi kanskje må klassifisere som Frøydis-humor?Kontor har hun i domkirken, oppe i noe hun kaller tårnet som egentlig ikke er tårn men bare loftet over sakristiet. - Jeg føler meg veldig som Tårnfrid for tiden, sier hun, og medgir at det kan bli ensomt å være tårnsvale alene i den svære kirken. Derfor har hun visse planer om å bli med både symfoniorkesteret og teatret på flyttelasset ut til Marvika, for å være i et miljø der kirkefestspillene også hører hjemme. Men hun vil gjerne få beholde et lite kontor i kirken. Det er tross alt der kirkefestspillene hører aller mest hjemme. - Jeg tror på at vi tilfører Kirken noe som er veldig bra, sier Frøydis Lind med overbevisning.Det er tredje år hun er sjefen for kirkefestspillene. For fire år siden kom hun inn i organisasjonen med det ene benet, da hun var produsent for åpningskonserten, den med Arne Nordheim og Juni Dahr - som sikkert mange husker. Hennes forgjengere er Nina Schei Ledang, før det Øystein Eidsaa, og før det Bjarne Sløgedal, grunnlegger og eneleder i mange år. Før Frøydis Lind begynte som daglig leder. var allerede dirigent og komponist Rolf Gupta og professor i kirkemusikk Harald Herresthal engasjert som kunstneriske ledere av Kirkefestspillene i Kristiansand. Frøydis Lind har et aldeles utmerket samarbeid med de to, og hun nærer stor beundring for den kunstneriske kapasitet de to har.- Hva den mannen kan er bare helt formidabelt, sier hun om Harald Herresthal. Om Rolf Gupta uttaler hun seg alltid med en viss inhabilitet. Hun har nemlig vært samboer med ham i noen år og sammen har de sønnen Peter på 12 år. Men sjelden ser man eks'er som er bedre venner og samarbeider bedre enn disse to. Likevel kan det nok hende at unge Peter synes det kan bli en smule tøft akkurat i kirkefestspill-tiden, når både mor og far har mesteparten av oppmerksomheten rettet mot kirken og musikken. - Rolf er blitt mer profilert de siste årene, særlig etter at han overtok som sjefsdirigent for Kringkastingsorkesteret. Jeg tror det er godt for kirkefestspillene å ha en såpass profilert person i den kunstneriske ledelse, sier hun. Frøydis Lind er svært godt fornøyd med årets program for kirkefestspillene, både det som kommer i juni og det som allerede har vært, med gospelkonserten 16.mai, festkonserten den 17. og utstillingen i Kunstforreningen som åpnet samme dagen.- Gospelkonserten 16.mai tok jo bare helt av. Det har ikke skjedd før i min tid i kirkefestspillene at vi har måttet avvise folk. Det var noen hundre som ikke kom inn rett og slett. Og inne kokte det. Det var rene Quart-stemningen. Noen syntes det gikk for langt, andre var med så til de grader. Det ble en veldig spesiell konsert, for noen i positiv forstand, for andre i negativ, de mente det ble for mye av et frelsesmøte. Og det var virkelig full bæ-bu, med 15-1600 ungdommer med hendene over hodet. Men dette skal det også være plass til i kirkefestspillene. Det er en del av mangfoldet, fastslår hun og forteller at også 17.mai-konserten var godt besøkt og meget vellykket.- Kirkefestspillutstillingen i Kunstforeningen heter Grotesker og er nokså grotesk. Har du fått reaksjoner på den etter at den åpnet 17.mai?- Ikke mye. Noen sier de synes den er virkelig grotesk. Andre, og da tenker jeg på fagfolk innen kunst, sier at det er den beste kirkefestspillutstillingen noen sinne. De mener kunstnerne som er representert hører til de beste vi har hatt, sier hun.Hoveddelen av kirkefestspillene åpner 8. juni med gigant-konsert i Domkirken der både Bruckner, Mahler og Lasse Thoresen står på programmet og der tallet på medvirkende overstiger 200, med andre ord en kostbar produksjon. - Vi tror vi har et program som er attraktivt for et stort publikum i dagene 8. til 13. juni. Den økonomiske ramme er bedre enn noen gang før. Det at Cultiva gikk inn med et stort beløp til produksjoner har gjort det mye lettere å planlegge et variert og morsomt program. Både gjestespillet med BIT 20 Ensemble og flyvedansen er resultater av dette. Akkurat disse to programpostene gleder jeg meg enormt til selv, sier hun.I tillegg til åpningskonserten med kirkemusikk i det helt store format, nevner vi at programmet omfatter en hel kirke-opera av Egil Hovland, åndelige tatersanger ved Elias Akselsen, et vokalensemble som har det klingende navnet Diabolus in Musica, den svenske pop- og visesangeren og skuespilleren Rickard Wolff, Barratt Dues Juniororkester, Ian Richards med Messiaens Meditasjoner over Mysteriet på Domkirkens store orgel, BIT 20 Ensemble med ny norsk musikk og til slutt musikalsk vandretur i Olavsdalen i Søgne med den gassiske vokalduoen Tamae. - Hva er det som skiller kirkefestspillene nå fra tidligere år?- Jeg tror kanskje vi er litt mindre mainstream? Ikke for det, Sløgedal var jo veldig flink til å være nyskapende. Han hadde gjerne en uroppførelse hvert år. Men vi har trukket inn andre kunstarter, som dans og performance. I år har vi engasjert billedteatergruppen Loop Loop Loop fra Kristiansand til å være med under hele festspillene. - Hvor lenge skal kirkefestspillene være delt mellom en episode 16. og 17. mai og en uke i juni?- Så lenge det er en suksess. - Er det det?- Ja. Det året vi ikke hadde gospel på 16. mai satt kristenrussen på kirketrappa og gråt. Og festkonserten på 17. mai er blitt en veldig fint innarbeidet og hyggelig opplevelse for mange, en rolig time i en ellers nokså oppkavet dag. Det at folk får være med å synge selv, synes jeg er fint. Jeg tror vi tilbyr byens befolkning noe som de har lyst på i disse dagene.- Tidligere har kirkefestspillene gjerne hatt et tema. Ikke så i år?- Nei, i år satser vi mer på mangfoldet, og på å utfordre det som kan være problematisk. Slik kommer det til uttrykk i åpningskonserten, med musikk av en som tilhører bahai-religionen, en eksistensialist og en katolikk. Det må vel sies å være mangfoldig, sier hun.- Hva er drivkraften i ditt engasjement for kirkefestspillene, er det kirken eller musikken?- Det er musikken jeg brenner for. Selv om jeg ikke er kunstnerisk leder synes jeg det er veldig spennende å jobbe med de begrensninger og de utfordringer som ligger i kirkerommet. En må være kreativ på en annen måte enn i en hvilken som helst konsertsal. Dessuten liker jeg kirkemusikken. Jeg har alltid vært en barokk-freak, sier hun.- Hva slags forhold har du til Kirken?- Ambivalent, må jeg si. Jeg har sans for mye av det Kirken representerer i historien og tradisjonen. Den representerer tro og en høytid rundt livet generelt og høydepunktene i livet spesielt. Men jeg har problemer med hvordan Kirken har forholdt seg til den halvparten av befolkningen som jeg tilhører. En kan ikke akkurat si at den har talt kvinnenes sak gjennom tidene, sier kirkefestspillsjefen.Hun har ellers solid bakgrunn fra både kirke og musikkliv fra barneårene. Mor, Anne-Sophie Lind, sang i domkoret, den gang motettkoret. Hun er kjent som tolker av sørlandsviser, og hun sang klassisk og kirkemusikk med sin mann John Lind ved klaveret. John Lind var lektor i musikk på lærerhøgskolen og var både komponist og utøvende, særlig som akkompagnatør både på klaver og orgel. - Da jeg var 13-14, jeg tror jeg gikk i sjette klasse, var mor og far og jeg og en søster på skolekonsertturne og gjorde 100 konserter i løpet av kort tid. Jeg spilte fløyte og sang, forteller Frøydis Lind. - Hva gjør du dagen etter at kirkefestspillene er over, den 14. juni?- Da tipper jeg jeg sitter på gruppemøte i Arbeiderpartiet eller at jeg rydder opp og betaler regninger og honorarer{hellip}., det må gå enda en tid før jeg får ferie, sier kirkefestspillenes glade og entusiastiske leder.