Vi presenteres for to motpoler: En dødsdømt og hans lille familie (de er farvede) og utøveren av dommen og hans familie (de er hvite). Det er ikke Dommeren og Den dømte, men Den dømte og Bøddelen. Utmyntet slik: Den middelaldrende Hank Grotowski arbeider som overordnet fengselsbetjent i et sørstatsfengsel. Han er sønn av en fengselsbetjent og hans sønn i begynnelsen av tyveårene arbeider sammen med sin far. Han har rasistiske holdinger. Men, skal en forstå, det er arvet bagasje, ikke karaktertrekk som er formet av stupiditet, arroganse, sort/hvitt-tenkning. Hans egentlige natur reiser seg som ei øy av havet, etter at hans sønn begår selvmord. Hendelsen setter i gang et ras i Hank. Et ras som resulterer i at han sier opp sitt arbeid som fengselsbetjent. I stedet kjøper han en bensinstasjon. Så: Han møter en farvet kvinne under dramatiske omstendigheter, en bilulykke. Resultatet av ulykken blir at hennes eneste sønn dør. Hank har kun vært tilskuer til ulykken. Sakte, som svømmere i et nattsvart hav, nærmer de to seg hverandre. Deres skjebner føles som ekkoer. Hva ingen av dem i begynnelsen vet, er at Hank har, med full godkjennelse av Den amerikanske stat, avlivet hennes mann. Samtidig har Hank et slitsomt forhold til sin stadig mer hjelpetrengende far.«Monster's Ball» (tittelen henspiller på en dødsdømt siste måltid) er en film hvis grunnlinjer har klanger i seg av salige Henrik Ibsen: Fedres svik. Arvesynden. Kjærlighet på tvers av menneskelagte grenser. Men også, som hos Ibsen: Åpning ut mot et håp. Disse temaene føres frem i regigrep av en slags avdempet, saklig poesi. Noe den langsomt flytende musikken og den ofte intime klangen i replikkføringene understreker. Et klart minus er en altfor lang og nærgående seksualakt. Den føles som et form— og stilbrudd. De dvelende scenene kunne ha blitt klippet ned til en naken konstantering, vi trenger ikke en sart softsex for å ta inn over oss verken dens vesen eller betydning. (Det er den forbannede skjelingen til penger og kjapp popularitet som her viser sitt gufne hode.)Det var denne filmen den farvede Halle Berry fikk årets Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for. Hun gir et troverdig portrett av sinne, fortvilelse og lengsel, med fine indre klanger og samtidg en heftig utvendighet - flott! Billy Bob Thornton viser oss sin frosne skikkelse som sakte tiner, med faste, nakne virkemidler, helt uten de «dårlige manérene» han har hatt en tendens til tidligere.Selv om dens verden kan synes noe fjern for oss på Sørlandet og i Norge, er «Monster's Ball» en film med klar gjennkjennelighet: Fedres svik, Døden som en vekker, kjærlighetens kraft. Faktisk: Det føles som om Ibsen skulle ha skrevet dette manuset i samarbeid med Johnny Cash. Knut Holt Monster's BallUSA 2001. Regi: Marc Forster. Manus: Milo Addica. Will Rokos. Skuespillere: Billy Bob Thornton. Halle Berry. Peter Boyle. Heath Ledger. Sean Puffy Combs. Taylor Simpson.