Action/eventyr

USA 2011

Regi og manus: Robert Rodriguez

Musikk: Carl Thiel

Skuespillere: Jessica Alba, Joel McHale, Alexa Vega, Jeremy Piven, Daryl Sabara

Sensur: 7 år

Egnethet: Barn

Les flere filmanmeldelser her!

Dette er fjerde opus i serien om barnespionene, som igjen er barn av voksne spioner. Her er den kvinnelige voksenspionen blitt enke (det burde en jaggu ha husket!), giftet seg på ny, fått et barn som er ett år ved handlingens start. I tillegg har hun to stebarn, de er på sin side ikke helt komfortable med sin stemor.

Hun kalles inn på jobb igjen, da en gal mann, helt i tråd med Skurken i James Bond-filmer, har funnet en måte å kontrollere/underlegge seg selve Tiden. Og så drønnes det i vei med en sirkusforestilling av actioneffekter. På sedvanlig, heseblesende vis.

Det nye her er at filmen kan sees både i 2D (det betyr helt vanlig kinofilm) og i 3D. 3D-versjonen er balansert, det er ikke alle 3D-versjoner som er det, skrekkinnjagende eksempler på det motsatte ser en iblant.

Men: Her finnes faktisk en dimensjon ekstra, noe som kalles 4D (!). Det betyr at publikum får utdelt et luktekort. Når et tall blinker på lerretet, skal publikum skrape på oppgitt tallet, dermed sprer det seg «En symfoni av forføreriske dufter», alt i henhold til handlingen. Undertegnede skrapte og følte seg hensatt til en tåpelig reality-serie. All lukt ens nesebor kunne ta til seg, var en vammel parfymeduft, uansett om en for eksempel ble lovet «Prompelukt».

De norske stemmene er et tungt, negativt kapittel. De lyder enten som stemmer fra Radioteatret på 1950-tallet eller som roboter. Stemmer fra Radioteatret har sin helt egen sjarm. Vel å merke når det virkelig er Radioteatret, altså. Og når det virkelig er roboter, også …

Se trailer her: