Canada 2011

Regi: Philippe Falardeau

Manus: Philippe Falardeau etter Évelyne de la Chenelières teaterstykke

Skuespillere: Fellag, Sophie Nelisse, Émilien Néron, Danielle Proulx, Brigitte Poupart, Louis Champagne, Jules Philip

Sensur: 11 år

Egnethet: Voksen

Drama

En ung, kvinnelig lærer henger seg i klasseværelset på en grunnskole i en liten by i Canada. En algerisk asylsøker tropper opp på skolen, sier han har nitten års erfaring som lærer fra Algerie og at han er mer enn villig til å tre inn som vikar. Deltid, fulltid, overtid, som han sier. Skolen aksepterer.

Denne filmen er egentlig to-delt, selv om de to delene iblant flyter sammen. Den ene delen er sorgen, forvirringen og uvissheten over selvmordet: Hvorfor gjorde hun det? Og hvorfor i klasserommet hun underviste i?

Noen elever får mareritt. Andre tror at selvmordet var deres skyld. De voksne prøver å gi omsorg, sannheten er vel at de er minst like traumatiserte som barna over hendelsen.

Samtidig utvides og tydeliggjøres portrettet av den nye læreren, monsieur Lazhar fra Algerie. Og stundevis glir disse to elementene sammen.

Det er en varsom film. Sympatisk og varsom, både bilde— og manusmessig. Konfliktene som oppstår er ikke kontroversielle, ikke heftige, engang.

Det som imidlertid forbløffer en, er barnas innlevelse og forståelse for sine personer. Noe som også forbløffet en under en liknende fransktalende film som gikk for et par år siden, den het kort og enkelt "Læreren".

SORG OG OMSORG: I en skoleklasse i Canada et sted sliter elever og lærere med et selvmord på skolen. Foto: Europafilm