Enkelt og ålreit. Vi har hørt det før, og det kan kanskje høres litt billig ut, men det er mulig å like det en gang til.
Green Day vil tilbake i rampelyset så det holder, og lover tre nye album i løpet av ett år. Her er det første, kalt "!Uno". Innholdet er enkelt og lett spiselig om du likte det dette amerikanske bandet leverte på 90-tallet: Pop med energi i nærheten av punk. Det politiske budskapet fra bandets to foregående album er fraværende.Det er nok mer pop enn punk her, men albumet er helt balladefritt selv om siste låt, "Oh Love", er veldig nærme en allsangvennlig stadionrocker.
Billie Joe Armstrong har stemmen som gjør at fansen vil bli glad for å høre ham synge igjen. Green Day har beholdt sin autoritet alle disse årene, og de gjør det fortsatt. Nå handler det mer om fest og moro, pluss noen triste affærer, på en slik måte at man kan stille spørsmål om at dette er det siste presset og de siste dråpene av ungdomssitronen til Armstrong og Green Day.
De kjører i alle fall på. Ikke så veldig rufsete og rått, men med en bra energi. Det er bare å digge, mens vi venter på toeren. Det kan bli noe helt annet.