De blir bare bedre og bedre. Og her er variasjonen og spennet større enn noen gang med ti flotte låter.
Det er ikke så mye country igjen i repertoaret til Hellbillies, og de førti minuttene vi får her er en naturlig utvikling fra "Spissrotgang" (2007) og "Leite etter lykka" (2009). Det betyr litt mer rock, og det betyr noen nye grep når det gjelder stil og uttrykk. Den saftige og rocka "Pille med bråk", og den heftige "Maset", utvider Hellbillies sitt ståsted uten at det verken virker påtatt eller krampaktig. Det høres helt naturlig ut at det
er dit de vil.
Men vi får selvsagt noen enkle og vakre ballader også. "Kom te meg" er litt slik som "Den finaste eg veit". Låten "Drøyme om deg" ligger også i det leiet. Og Arne Moslåtten sine tekster er akkurat så fullstappet av fargerike metaforer og ordbilder som de alltid har vært. Det skjer uten at det er gjenbruk av gamle ideer.
Etter tretten album og 20 års levetid kunne Hellbillies ha blitt glatte og kjedelige. De kunne ha surfet videre på suksessen uten å ta noen sjanser. Det gjør de ikke. Derfor kommer de også til vare lenge.
Det litt råe og det energiske lydbildet, og den levende og organiske produksjonen, gjør at dette låter nesten like bra som når bandet gjør konserter. Tretten framstår nesten som et lykketall for disse kvalitetsbevisste hallingdølene.