I den islandske animasjonsfilmen "Tor med Hammeren" er figurer og mytiske plasser hentet fra Snorre, men gitt et moderne bildedesign, et moderne, sjargongpreget språk og både handling, typer og scener har et overtrekk av det moderne, det høyst aktuelle, som fikse klær, som kjempestore sandwicher o.a.
Utgangspunktet er at Tor, sønn av guden Odin, er tenåring. Han arbeider som smed sammen med sin handlekraftige, robuste mor. Men se: Han vil bli kriger og sender i den anledning en offergave til sin gamle far i Valhall og spør om han ikke kan bli med den gamle i krigene hans. Men Odin, skal det vise seg, er blitt gammel. Men ved hans side finnes Frøya, ung, veldreid, utålmodig og krigshissende. Og i underverdenen regjerer Hel. Hun har planer, som de i underverdenen alltid har. Og så er det denne hammeren, da, Mjølner. Pluss at Tor i den fredelig landsbyen har en god venninne ved navn Edda.
Alt dette kolliderer en dag. Og da endres saker og ting. Det endres sterkt. Kanskje er det grove tilfeldigheter, kanskje er vi vitne til at Skjebnen begynner å spille en symfoni...
Det animerte er kjapt, behendig og meget uttrykksfullt, med sterke, klare farger. Musikken har både den dramatiske og melodramatiske nerven som kjennetegner en musikk som makter å utvide og understreke en handling/en situasjon. De norske stemmene er denne gang meget dyktige, de både kler og forstørrer figurene.
Det er et stort, saftig feng i denne animasjonen, skaperne har maktet å bake et spenstig, moderne liv og leven inn i Snorres univers. Hu-hah!