De er fortsatt relevant. "More Light" er deres tiende album, og fortsatt høres skottene ut som lyden av 90-tallet. Primal Scream klarer nok aldri å toppe den gryende klassikeren "Screamadelica" fra 1991. Akkurat det er nok helt umulig også, siden albumet hadde en tidsånd i seg som er uslåelig.Her er Bobby Gillespie og de andre i ålreit form der de veksler mellom fengende og enkle poplåter som "Tenement Kid" og "Goodbye Johnny" og mer støyende, skrudde og syrete saker som den lange åpneren "2013".
I løpet av 69 minutter utfordres lytteren til å bli med på en reise mellom aggressive riff, mørk klubbrock og luftig pop. Her er både angst og glede. Primal Scream er fortsatt eksperter på å dyrke det styggvakre i rocken. Uten at de imponerer like stort som de gjorde på 90-tallet.