Om den er liten av omfang, er bokens innhold stort og utfordrende. Forfatteren er både talefør og skrivefør, og hun har tanker og drømmer vi lett frakjenner dem vi plasserer som"annerledes". For en sjelden gangs skyld får vi som har kromoson-inventar etter boka, en påminnelse om at også "de andre", i dette tilfellet mennesker med Downs syndrom, har meninger, tanker og følelser — de har et liv!
Wexelsen Goksøyr (31) har langt på vei fått oppfylt drømmene sine. Hun har hatt flere roller som skuespiller, hun har markert seg i samfunnsdebatten, og nå debuterer hun som forfatter. Likevel kjenner hun på at hun er annerledes, at hun ikke tilbys de samme mulighetene som andre når det gjelder utdannelse og arbeid. Det er en kamp for likeverd hun kjemper, en kamp der mennesker som henne skal være en naturlig del av fellesskapet og få yte etter evne, slik vi andre gjør.
Wexelsen Goksøyr fikk stor oppmerksomhet da hun i Stortingets vandrehall for et års tid siden gikk i rette med statsminister Jens Stoltenberg om forslaget om å tilby alle gravide ultralyd i 12. svangerskapsuke. Det vil gjøre det mulig å abortere fostre med hennes ekstra kromoson, i sin ytterste konsekvens skape et samfunn uten dem. Det er ikke vanskelig å forestille seg den smerte en slik kunnskap må være for henne. Hun utfordrer Stoltenberg til omkamp!
Samfunnets humanitet måles på vår vilje til å gi alle, uansett forutsetninger, et godt og verdig liv. Wexelsen Goksøyrs inntrengende påminnelse om at hun vil være en del av vårt fellesskap på linje med oss alle, utfordrer vår medmenneskelighet. "Er jeg ikke ønsket av samfunnet?" spør hun. Skrining-tilbudet i 12. svangerskapsuke er i beste fall et tvetydig svar.
I boken forteller moren om den følelse av kaos hun fikk da hun stod med et barn "det var noe ukjent med", men fortvilelsen gikk etter hvert over, og hun så datteren som datter, ikke en datter med Downs syndrom. Distinksjonen er viktig. Marte Wexelsen Goksøyrs poeng er nettopp at det er holdningen til oss andre som er problemet. Hun ønsker å bli sett, tatt på alvor, ikke bli betraktet som syk, ikke bli dullet med, men være et fullverdig menneske i kraft av seg selv. "En får værra som en er", som hun sier i et av de mange intervjuene hun gav ved bokutgivelsen.
I sin poengterte og velskrevne bok utfordrer Marte Wexelsen Goksøyr oss. Vi kan lett skyve utfordringen fra oss som et samfunnsansvar, men hun retter sitt skarpe blikk like mye mot den enkelte.