Dirigent: Giordano Bellincampi

Solist: Solveig Kringlebotn.

Verker av: Jean Sibelius, Richard Strauss og Carl Nielsen

Det var sang som kunne smeltet februarsnøen, og orkestertoner som kunne fått krokusen til å sprette fram. I går laget Solveig Kringlebotn og Kristiansand Symfoniorkester musikkfest i Domkirken. Programmet var bygget opp om tre komponister som alle var født i løpet av et drøyt år, og allerede i Tuonelas Svan av Jean Sibelius satte dirigent Giordano Bellincamp og orkesteret tonen for kvelden: Vakker homogen klang, helhetlig formet, og med imponerende solistprestasjoner. Særlig må Roar Brostrøm på engelsk horn berømmes. Det var mer enn et svennestykke han gjorde, ja, det var et rent karsstykke.

Solveig Kringlebotn er en norsk eksportvare det alene er verdt å bruke en kveld på. Hennes tolkninger av i alt sju romanser, signert Sibelius og Richard Strauss, var utsøkte. Stemmen er fortsatt ungdommelig lett, men nå kombinert med en modenhet som kledte gårsdagens verker. Uten de store gester formidlet hun troverdig og inn-i-margen-musikalskt tekstene som handlet om kjærlighet, kjærlighet og mer kjærlighet. Det er sjelden man får høre fremføringer av en slik kvalitet på norske scener. At dirigent Bellincampi er en ypperlig operamaestro gjorde ikke fremføringen dårligere. Med store never kjælte han ømt fram det beste fra orkesteret, i en tonevev som høres mye lettere ut å spille enn det faktisk er.

Carl Nielsen er, ved siden av Jean Sibelius, Nordens største symfoniker. Av hans seks symfonier er den første også den mest tradisjonelle, i form og tonespråk. For orkesteret er symfonien likevel et svært stykke å gape over, og fordrer gjerne et fullt utbygd orkester med 80 medlemmer. Desto mer imponerende var det at KSOs 46 musikere maktet slikt trykk og driv at det tidvis virket som om de hadde drahjelp av 30 musikere gjemt på galleriet. Trykket gikk heller ikke ut over presisjon og intonasjon i en imponerende fremføring. Bellincampi har bodd i Danmark i mer enn 30 år, og kanskje var det kombinasjonen av det italienske temperament og kjennskapet til det yndig danske som laget dynamitten?

Emil Otto Syvertsen var en eminent konferansier, kunnskapsrik og ord-elegant. Likevel: Ikke alle konserter blir bedre av at musikken blandes med det talte ord. I går kveld kunne tonene talt alene. De hadde kraft nok til det.