Fortiden slipper aldri taket. Den forfølger oss til siste åndedrag. Det fornemmer også 71-årige Paavo der han ligger i sykehussenga etter en hard og strabasiøs nærkamp med døden i form av et hjerneslag. 70 år er utradert av minnet, men så dukker det opp, bruddstykker av et levd liv.
Og for Paavo blir det som å sette sammen et puslespill. Den ligger der i en haug, fortida hans.
Han minnes Kyllikki som han var lykkelig gift med, men som nå er død. Og han minnes sønnen sin som lever, men som han ikke lenger forstår seg på. For Paavo kan ikke akseptere at hans eneste sønn nå har vendt seg fra sin jordiske far og søker sin tilflukt til han som har tilhold oppe mellom skyene.
Sønnen arbeider i St. Petersburg og forgyller kuppelen på Isakskatedralen. Den skal være i perfekt stand til byens 300 årsjubileum.
På sykehuset ligger Paavo på tremannsrom sammen med to andre gamle gubber. Mangt og mye fornøyelig kommer det ut av dette «samlivet». Men Paavo vil fortest mulig ut av sykehuset og til sønnen i St. Petersburg.
Tiden er knapp, føler han, men livsviljen er fortsatt sterk. For nå ser gamle Paavo det som sin siste oppgave å redde sønnen sin fra å bruke Gud som krykke resten av livet. Og til St. Petersburg kommer han omsider.
Hotakainen er en forfatter som språklig ikke går lange omveier. Han går rakt på. Han kan fortelle rasende fornøyelig, men også underfundig, sorgmuntert og vemodig. Han vet nøyaktig hvordan han skal gjøre det. Og til forskjell fra ganske mange nåtidige forfattere har Hotakainen noe vesentlig å fortelle, i denne boken så viktige ting som livet og døden, tro og ikke-tro.
Torbjørn Trysnes
Sorgmuntert om far-sønn forhold
Bok
Isakskatedralen
Forfatter: Kari Hotakainen
Roman
Oversatt fra finsk av Tor Tveite
Forlag: Cappelen