Fjorårets toppmøte innen tung trøndersk rock viser seg heldigvis å ikke være noen engangsforeteelse. Og enda mer gledelig: Selv om utgangspunktet fremdeles er bluesbasert hardrock et sted i spennet mellom Black Sabbath, Thin Lizzy og The Who, er «Spidergawd II» et bedre album enn forgjengeren. Spidergawd er et band med massivt trøkk . Det skyldes selvsagt at de har Norges ypperste rytmeseksjon — motorpsykoene Bent Sæther og Kenneth Kapstad - i bunnen. Ytterligere forsterket av Rolf Martin Snustad (Hopalong Knut) på brummende barytonsaksofon, oppnår de på samme tid sentrifugalaktig driv og monolittisk tyngde. I tilfellet Spidergawd har kompet alene kraft til å transportere deg.

Denne gangen har dessuten gitarist og primalvokalist Per Borten gitt bandet tvers gjennom sterkt materiale å jobbe med. Borten skriver låter som er mer tøffe enn de er dype - tankene går oftere til hans gamle band Cadillac enn til Motorpsycho, for å si det sånn - men på sitt vis er de perfekte: dynamiske, riffsterke, uhyre stilbevisste. Noen av dem er til og med melodiøse nok til at man kan gaule med.

11. februar spiller Spidergawd på TrashPop i Kristiansand. Det blir moro. Bare husk å ta med ørepropper.